— Nå vet jeg når ungene har vært her og misbrukt strømmen og vært råflotte i badestampen, sier hytteeier Tor Johansen og ler.

For mens ungene låner hytta ved Tyrifjorden, sitter far Johansen hjemme i stuen på Hønefoss og overvåker strømbruken på nettet. Han har fått installert «avansert måle- og styringssystem» (AMS), som av seg selv sender rapport om strømforbruket på hytta. Derfor slipper Johansen å reise ned til hytta bare for å lese av strømmen.

Hytteeieren fikk installert måleren i februar, og innen 2019 skal lignende målere installeres i alle norske hjem. Prisen: i overkant av fem milliarder kroner, eller rundt 2 500 kroner pr. husholdning. For det er hos kunden regningen til slutt ender. Johansen har fått et påslag på nettleien på rundt 135 kroner i året.

Nok monstermaster

— Noen har satt spørsmålstegn ved kostnadene, men vi mener at fordelene er så mange at vi kan forsvare investeringene, sier direktør i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Per Sanderud.

Kraftlinjene har begrenset kapasitet, og det er en utfordring å transportere nok strøm til alle når forbruket er på sitt høyeste. En morgen i januar er skoleeksempelet på en forbrukstopp, når hus over hele landet og dets beboere våkner.

— Ved å fordele strømbruken jevnere utover døgnet kan vi dempe de verste forbrukstoppene, slik at slipper å bygge ut strømnettet, sier Sanderud.

— Dette kan spare oss for nye monstermaster, legger han til.

Kan spekulere i strømpris

Vassdrags- og energidirektøren satser på at forbrukerne selv jevner strømforbruket utover døgnet. Håpet er at kundene skal reagere på prissvingningene i strømmarkedet. Siden strømprisen normalt er lavere om natten kan kunden spare noen kroner på for eksempel å tidsinnstille varmtvannsberederen til å varme vannet mens landet sover.

Gevinstene ved AMS avhenger av at det finnes produkter som benytter disse målernes muligheter. Sanderud ser for seg eksterne utviklere som for eksempel lager mobilapp'er koblet til målerne, slik at forbrukerne lett kan sjekke prisen og forbruket i øyeblikket, og justere seg deretter.

Lavere kostnader

I Buskerud har nær 13 500 av Ringeriks-Krafts 20 000 kunder fått installert AMS. Selskapet er et av de første i landet til å installere systemet.

Når Johansen bruker mer strøm på hytta, kan Ringeriks-Kraft øke produksjonen. Ved feil får selskapet beskjed med en gang. Og hvis Johansen ikke betaler regningen, kan selskapet skru av strømmen hans – fra kontoret.

Lavere fakturakostnader og sparte investeringer i strømnettet kan føre til lavere nettleie etterhvert, tror konsernsjef Ole Sunnset.

— Tidligere fikk vi mange henvendelser fra kunder rundt hvert månedsskifte i forbindelse med avlesning og fakturaer. Nå går det automatisk, sier Sunnset.

Som en TV-dekoder

Nettselskapene kan la dem som bruker mindre 2 000 kilowattimer i året slippe det nye systemet. Likevel krever Ringeriks-Kraft at alle kundene deres tar systemet i bruk.

— AMS er en del av tilbudet vårt. Man kan sammenligne det med dekoderen som er nødvendig for at du skal kunne se TV. Skal det være strøm, må det være måler, sier Sunnset.Konsernsjefen har imidlertid ikke sett noen indikasjoner på forbruksendringer.

- Tror du at kundene endrer strømvanene sine?

— Vi antar jo at kundene tar rasjonelle vurderinger, de er jo interessert i å spare penger, sier Sunnset.

Ingen endring

Siden Johansen fikk måleren installert i februar, har hytta hans brukt rundt 1 200 kilowattimer. Med beskjedent bruk er det lite å spare på å følge forbruket tett. Johansen innrømmer at han ikke har lagt om forbruksvanene selv om han nå kan følge nøyere med på strømbruken.

— Når jeg først er her på hytta er jeg mest opptatt av å kose meg, så da skrur jeg på varmelampene på terrassen når jeg fryser, sier han.

Klesvask på natten?

NVE-direktør Sanderud er likevel ved godt mot.

— Jeg tror det blir en større bevissthet etter hvert, for eksempel hos villaeierne. Har du et forbruk på 30 000 kilowattimer kan det bli mye å spare hvis man planlegger klesvasken riktig, sier han.

— Jeg håper og tror de nye målerne bidrar til en endring i hele måten vi forholder oss til strømforbruket på, sier Sanderud.

Les også:

Fem år forsinket

Fra mandag av trer en revidert versjon av "Forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester" i kraft.

Forskriften utsetter tidsfristen for installering av AMS-teknologien til 2019. Olje— og energidepartementet (OED) har dermed utsatt fristen for innføring av AMS-teknologien med ytterligere to år.

Flere utsettelser

I begynnelsen av 2011 sa daværende olje- og energiminister Terje Riis-Johansen at 80 prosent av forbrukerne i Midt-Norge skulle ha AMS installert innen utgangen av 2013. Resten av landet skulle ha systemet på plass til 2015. Så ble fristen utsatt til utgangen av 2016, men 80 prosent skulle ha AMS innen 2015. Nå er fristen for alle husholdninger i hele landet utsatt til 1. januar 2019. ## - Omfattende tiltak

— Årsaken til utsettelsen er at vi har fått signaler fra deler av nettbransjen om at det blir vanskelig å få det på plass innen den tidligere fristen, skriver kommunikasjonsrådgiver Håkon Smith-Isaksen i OED i en e-post til Aftenposten.

Han sier at AMS er et omfattende tiltak blant annet fordi det skal installeres fysisk hos den enkelte kunde.— Utsettelsen gjelder imidlertid bare som siste frist. Selskapene står fritt til å rulle ut AMS tidligere.

Departementet har ikke oversikt over prosjektkostnadene hos de enkelte selskap.

— For departementet har prosessen medført helt ubetydelige kostnader, skriver Smith-Isaksen.

Hackere kan kutte strømmen

AMS-teknologien gir nettselskapene mulighet til å rasjonere ut eller kutte strømmen helt over internett. Når strømmåleren din er koblet til internett frykter SINTEF at den blir et mål for hackere.

I en rapport til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) fra 2012 konkluderer forskerkonsernet SINTEF med at strømmålerne åpner for at uvedkommende kan skaffe seg adgang til og kontrollere strømnettet.

Politisk og sosial uro

— Det er mulig å se for seg at en hacker kan bryte seg inn i systemet til nettselskapene og i verste fall styre hele nabolag, sier forsker og rapportforfatter Maria Bartnes Line.

Forskeren frykter spesielt politiske aktører og kriminelle.

— I Oslo leverer for eksempel Hafslund strøm til mange sentrale virksomheter. Det verste scenarioet er kanskje kombinasjonen av en angriper med økonomiske midler og politisk motivasjon som skaffer seg en utro tjener i nettselskapet, det kan gjøre stor skade, sier Line.

- Sikkert nok

Seniorrådgiver i beredskapsseksjonen i NVE Frank Skapalen mener de tar sikkerheten alvorlig.

— SINTEF-rapporten medførte at vi laget en veileder til sikkerhet i smarte målere. Vi stiller krav om sikker kommunikasjon på nettet, og bruker man samme kommunikasjonslinjer som drifts- og kontrollsystemene, som styrer blant annet transformatorer, skal det sikres ekstra godt. I tillegg vil vi følge opp nettselskapene med tilsyn når vi kommer i gang for fullt, sier Skapalen. - Tror du hacking er en reell trussel?

— Nei, for så vidt ikke, jeg kan ikke tenke meg at vi vil få oppleve at noen går inn i systemene til nettselskapene, sier Skapalen.