Forlovelsen ble annonsert for noen uker siden.

Nå er tre rektorer og et helt brudefølge av direktører, dekaner, instituttledere på omvisning hjemme hos sin fremtidige partner, Høgskolen i Ålesund. De tramper rundt i gangene, hilser på studenter og ansatte, får demonstrert roboter og prøve bilsimulatoren.

Om under et år skal det ikke lenger hete Høgskolen i Ålesund her mellom fjellene. På visittkort og postkasser skal det stå NTNU.

Mange hjerter gleder seg.

— Det er litt stas at de er interessert i oss, sier en student.

— Det er veldig spennende. Jeg tror dette blir veldig bra, sier rektor ved Høgskolen i Gjøvik Jørn Wroldsen.

— Jeg er stolt av å samarbeide med Ålesund, sier NTNU-rektor Gunnar Bovim.

Men på allmøtet senere kommer også innvendinger:

— Hvorfor må dette skje så fort, lurer Forskerforbundets lokale representant.

Les også:

Fem timer unna

Det er en over fem timers biltur fra Ålesund til NTNU i Trondheim. Fra 1. januar neste år skal de to, og dessuten høyskolene i Gjøvik og Sør-Trøndelag, slå seg sammen og bli Norges største universitet med 36.000 studenter.

For kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) vil redusere antall høyskoler i Norge, vel å merke uten å legge ned studiesteder. Det skal gi bedre forskning og utdanning. Han mener flere er for små til å fortsette alene.

Til disse er oppfordringen hans klar: Finn dere en partner på egen hånd, hvis ikke gjør kanskje jeg det for dere.

Hvis ingen forlovelser brytes og alle planer går igjennom, vil ti av Norges 19 statlige høyskoler forsvinne for å bli en del av et universitet.

Slik kan fremtidens kart bli seende ut (klikk på rundingene for mer informasjon):

Mange i sektoren er kritiske.

Les også: Fusjoner er svaret – hva var spørsmålet?

Det blir dårligere universiteter, dårligere høyskoler og mer byråkrati, var budskapet til professor Rune Slagstad på et frokostmøte forleden.

Rektorer har speed-datet

Rektorer har datet intenst siden i sommer. Noen har funnet tonen. Andre er blitt vraket av sin foretrukne partner og må ta til takke med en som er mindre attraktiv. Narvik fikk for eksempel en kald skulder av NTNU, nå går de i stedet for Universitetet i Tromsø. Noen, som den vesle Høgskulen i Sogn og Fjordane, trosser statsrådens formaninger og insisterer på en fortsatt singeltilværelse.

Siste nytt er at det er søt musikk mellom Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT), som har hovedcampus i Steinkjer, og Bodøs Universitetet i Nordland.

— Du undervurderer ikke betydningen av avstander?

— Nei, jeg mener jeg ikke gjør det. Men alternativet, at man fortsetter som i dag, er dårligere hvis vi har en ambisjon om å heve kvaliteten, sier kunnskapsministeren.

Men universitets- og høyskoleforsker Svein Kyvik ved forskningsinstituttet NIFU sier:

— Jeg har problemer med å se at måten denne prosessen er organisert på er så veldig rasjonell. Høyskoler blir mer eller mindre tvunget til å finne en partner å slå seg sammen med, under tidspress. Det får et parodisk skjær når Høgskolene i Volda og Molde tar kontakt med Høgskolen i Lillehammer om en mulig fusjon.

Hva alt dette vil koste, er det ingen som vet. Foreløpig har Stortinget satt av 75 millioner kroner.

Har klart seg fint alene

På et undervisningsrom i Ålesund skal sykepleierstudentene øve på å sette sprøyter på hverandre.

— Grepet jeg bruker er blyantgrepet. Noen kaller det dartpilgrepet, sier studieleder Torill O. Ryste til litt engstelige fjes rundt bordet.

Studentene synes det er topp å få NTNU-vitnemål.

— Det blir kanskje ikke så store endringer for oss, men navnet høres kult ut, ler student Pernilla Eklund.

Hit kommer rundt 150 nye sykepleierstudenter i året. De har klart seg fint alene til nå, sier studieleder Ryste. Men kanskje det er noe å hente på å samkjøre med sykepleierutdanningene i Gjøvik og Sør-Trøndelag, at lærere derfra kan undervise i Ålesund og at de kan ha felles forelesninger på nett, undrer hun. I konkurransen om studentene er det neppe noe minus å hete NTNU. Men ingen detaljer er klare.

— Vi har fått lite informasjon, vi vet ikke så mye om hva som skjer fremover, sier hun.

Kritiske ansatte ved NTNU

Det var nok mest Ålesunds teknologiske profil NTNU falt for. Høyskolen har et marint og maritimt fagmiljø, og tett samarbeid med næringene. De utdanner, i likhet med andre partnere i fusjonen, sykepleiere, ingeniører og økonomer. Styret i Ålesund ga et enstemmig «ja» til NTNU. På NTNU var de mer tvilende, alle de ansattes representanter sa nei.

Styremedlem ved NTNU Kristin Melum Eide understreker at hun ikke ønsker omkamp, men er likevel full av motforestillinger. Mens høyskolene skal tilby korte og spissede utdanninger tilpasset sin region, skal universitetene være forskningstunge og med spesielt ansvar for grunnforskning. Hun frykter at begge disse mandatene blir svekket.

— De positive virkningene av fusjonen kommer ikke til å vise seg før om 10–15 år, og det kommer til å gå veldig mye ressurser til bare å fusjonere, sier hun.

For fusjoner er ikke billig. Siden 2010 har institusjoner som vil slå seg sammen fått 128 millioner kroner i støtte til dette over statsbudsjettet. Disse har i tillegg dekket mye av egen lomme.

Ikke nok å samarbeide

På kontoret sitt snakker kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen om «små og fragmenterte fagmiljøer». Han nevner sykepleierutdanningene. De er blitt evaluert flere ganger de siste årene.

— Et av problemene er at de er små og fragmenterte og flere leverer forskning av lav kvalitet. Det har vært tilsvarende på økonomi og administrasjon, kjemi og andre områder, sier han og fortsetter:

— Men man får ikke, som ved et trylleslag, bedre kvalitet ved å fusjonere. Men man får sjansen til å bygge sterkere fagmiljøer.

— Må man slå seg sammen for å samarbeide?

— Jeg vil snu på spørsmålet. Man må også samarbeide med andre institusjoner selv om man slår seg sammen. Men et samarbeid vil aldri være like forpliktende og gi de samme fordelene.

Et skrantende ekteskap

Ved et jorde femogtyve minutters gange fra Lillestrøm stasjon ligger Campus Kjeller, tidligere Høgskolen i Akershus (HiAk). I 2011 slo de seg sammen med den nesten fire ganger så store Høgskolen i Oslo (HiO) i Pilestredet, en halvtimes biltur unna. De tok navnet Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Det er ikke et utelukkende lykkelig ekteskap, skal vi tro studieleder for produktdesign Torgrim Eggen på Kjeller.

— Det er et sig inn til Pilestredet. Den ene nøkkelpersonen etter den andre forsvinner, sier en oppgitt Eggen i maskinbråket.

Han viser oss rundt i verkstedene i høyskolebygget.

— Jeg føler veldig tilhørighet til denne skolen. I Pilestredet har jeg aldri vært, sier student Norah Kalleberg, som støper av en kopp i gips.

Ved å fusjonere skulle man gi et «bedre samordnet tilbud innen profesjonsrettet utdanning og forskning» uttalte rektorene. I en undersøkelse to år etter fusjonen var det langt flere ansatte og studenter som var uenige i at sammenslåingen hadde vært vellykket og gitt en bedre høyskole, enn de som var enige. Fusjonen kostet over 40 millioner kroner.

- Føler seg glemt

Studenter vi snakker med på Kjeller trives godt, men har lite kontakt med Oslo-avdelingen.

I et verksted bygger produktdesignstudentene Erik Harmens og Izelin Tujunen en vugge. For noen dager siden tok andreårsstudent Tujesen for aller første gang kontakt med en fagperson i Pilestredet. Harmens sier han gjerne skulle hatt noen ingeniører i bygget å samarbeide med.— Men det er ingeniører i Pilestredet?

— Vi kan alltids gå dit, men det er litt tiltak, sier han.

— Det er lengre fra Oslo til Kjeller enn fra Kjeller til Oslo. Studenter og fagfolk føler seg glemt, mener tidligere HiAk-rektor Jan Grund.

Som leder av det såkalte Kjeller-utvalget, har han flere forslag til hvordan man kan løfte lillebroren i den nye høyskolefamilien. Ett av dem er å bygge en ny campus i Lillestrøm sentrum, som skal bli et nasjonalt senter for lærerutdanning.

Torgrim Eggen sitter også i utvalget. Han står ved hovedinngangen og peker på fraflyttede kontorer.

— Det er blitt stadig mindre synlig aktivitet her, sier han.

Fagmiljøer har flyttet fra Kjeller. For eksempel har vernepleierstudentene utdanning på Kjeller, mens de ansatte har kontorer i Pilestredet.

— Det mangler en bevisst strategisk holdning til denne campusen. Hva vil egentlig høyskolen med Kjeller, hva vil man satse på? spør Eggen.

Rektor Kari Toverud Jensen kjenner seg ikke igjen i kritikken. Hun forteller at Kjeller har fått eget husråd som skal styrke det sosiale miljøet, og at det har vært nyetableringer der.

Trives i forhold med Tromsø

Torbjørn Røe Isaksen frykter ikke at de store skal overkjøre de små.

— Slike problemstillinger kan oppstå også for institusjoner som ikke har slått seg sammen, sier han.

— Men det er et alltid tungt ansvar for ledelsen at ingen skal føle seg urimelig forfordelt med utgangspunkt i geografi, mener Røe Isaksen og viser til gode erfaringer i Nord-Norge.

For tonen er en ganske annen hos en annen forholdsvis nygift, den tidligere Høgskolen i Finnmark. De ble en del av Universitetet i Tromsø (UiT) i 2013. — For meg som student har fusjonen bare vært positiv, sier Asmir Ajnadzic, studentpolitiker på Finnmarklista, på telefon fra Alta.

De får oftere besøk av forelesere fra Tromsø og føler at de blir lyttet mer til i den nye organisasjonen, sier barnevernsstudenten. Finnmarksfakultet opplevde en dobling i antall søkere, startet opp nye studietilbud og fikk flere ansatte med doktorgrad.

- Føles ikke som samme høyskole

Svein Kyvik ved NIFU savner en mer gjennomtenkt plan for hva man ønsker med fusjonene. Hvilken rolle skal høyskolene spille regionalt?

Han viser til at muligheten for en felles høyskole i Mjøs-distriktet forsvinner når Gjøvik blir en del av Trondheim. På samme måte ødelegger Ålesunds forlovelse for en større høyskole i Møre og Romsdal. Han synes det har vært for mye snakk om å skape «ledende forskningsmiljøer».

— Det blir veldig rart når formålet med disse høyskolene er å forsyne den enkelte region med gode profesjonsutøvere, sier han.

På HiOAs campusområde i Pilestredet beveger trøtte morgenfjes og pappkrus seg mot auditorier og lesesaler en tirsdag morgen.

- Hva er ditt forhold til Campus Kjeller?

— Jeg har null forhold til Kjeller. Jeg vet at de finnes. Vi holder oss her, og de holder seg der. Jeg føler ikke at vi er samme høyskole, sier mediestudent Ida Malton.