Det er brudd i den frivillige meglingen i lønnsoppgjøret i industrien, melder både Norsk Industri og Fellesforbundet. Både Fellesforbundet og Parat har brutt meglingen.
Dermed er det duket for tvungen megling hos Riksmekleren med oppstart mandag 28. mars klokken 11.00.
Det var NTB som først hadde saken.
Meglingsfristen utløper kl. 24.00 torsdag 31. mars, men meglingen kan fortsette på overtid dersom partene blir enige om dette. Blir det ikke enighet, ender oppgjøret i streik.
– Vårt mål er å bli enige med Norsk Industri om en ny tariffavtale, men blir det ikke oppnådd enighet er vi i streik fra fredag 1. april, sier leder i Parat, Unn Kristin Olsen, i en pressemelding.
Fellesforbundet skriver at det er varslet at 27.600 arbeidstagere i 764 bedrifter kan bli tatt ut i streik dersom partene ikke kommer til enighet innen fristen. I tillegg er det snakk om rundt 1.000 arbeidstagere i 60 bedrifter som er organisert hos Parat.
Krevende
Teknisk beregningsutvalg har estimert årets prisvekst (inflasjon) til 3,3 prosent. Arbeidstagerorganisasjonene krever økt kjøpekraft, noe som betyr at lønnsveksten må bli høyere enn prisveksten.
– Samtidig er tallet beheftet med stor usikkerhet, en usikkerhet som i stor grad kan knyttes til krigen i Ukraina og sanksjonene mot Russland som medfører økning i energipriser og matvarepriser, i tillegg til prisøkninger på en hel rekke industriprodukter, sier Parat-lederen.
Hun kaller beskriver derfor årets oppgjør som krevende, av mange årsaker.
I tillegg til usikkerhetene knyttet til prisutviklingen, er det ifølge Olsen store økonomiske forskjeller mellom virksomhetene.
– Mange bedrifter går svært godt og leverer store overskudd. Tall fra arbeidsmarkedet viser også lave ledighetstall. Samtidig har vi vært gjennom en pandemi som har rammet enkelte virksomheter hardt. Vårt hovedkrav er uansett økt kjøpekraft, sier Parat-lederen.
Statistisk sentralbyrå venter at lønnsveksten i år vil lande på 3,6 prosent.
Stor betydning for lommeboken
Årets lønnsoppgjør er et såkalt hovedoppgjør, altså forhandles det både om lønn og andre rettigheter.
Først ut er Fellesforbundet, Parat og Norsk Industri, som utgjør det såkalte frontfaget. I praksis betyr det at konkurranseutsatt industri forhandler først og setter rammen for etterfølgende oppgjør.
De andre forbundene som kommer etter bruker dette oppgjøret som en rettesnor.
– Derfor er det viktig for deg og meg hvordan dette lønnsoppgjøret går fordi dette vil sette rammene for hvordan din bedrift utover våren vil lande lønnsoppgjøret, sier Thea Olsen, forbrukerøkonom i Danske Bank.
Hun sier at årets lønnsoppgjør er ekstra viktig for hver og en av oss, og vil kunne ha stor betydning for lommeboken.
– Mange er bekymret for hvordan de økte prisene på mat, drivstoff og strøm vil påvirke hver og en sin personlige økonomi. Derfor blir det høye krav fra oss arbeidstagere. Samtidig ønsker ikke arbeidsgiver å gi for mye lønnsøkning, for da mister industrien konkurransekraft i utlandet, sier hun.