Mandag møtte NHO og arbeidstagernes organisasjon LO med regjeringen og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) for å diskutere kraftprisen og behovet for støtte også til næringslivet.

– Vi har ikke diskutert modeller enda, men situasjonen ute i næringslivet. Normalt er det bedriftenes ansvar selv å innrette seg etter priser som går opp og ned. Men med en så ekstrem situasjon som vi har hatt i deler av landet nå, så er det grunn til å se på om det trengs ordninger som kan komme noen bedrifter til unnsetning, uttalte Støre etter møtet.

Til stede på møtet var også finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp), næringsminister Jan-Christian Vestre (Ap) og olje- og energiminister Terje Aasland (Ap).

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) ledet mandag et møte mellom regjeringen, NHO og LO om kraftsituasjonen. Møtet fant sted på Statsministerens kontor i Oslo mandag formiddag. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

– Var ikke foreberedt

Finansministeren sier innretningen på støtteordningen skal utredes nærmere de kommende ukene. Like etter møtet ble det kjent at Stortingets presidentskap har etterlyst en tidsplan over de foreslåtte tiltakene fra regjeringen.

– Vi har sagt at vi må bruke den tiden vi trenger. Vi er utålmodige og skal ikke bruke lengre tid enn nødvendig. Nå skal vi se på hvilke modeller vi skal velge. Dilemmaet er om ordningen skal være kjempemålrettet eller mer generell. Det krever tid og beregninger, det er mye mer komplisert enn under pandemien, sier han.

– Hvorfor har man ikke kommet med noen ordning for næringslivet før? – Det du ser er at næringslivet i stort har gått veldig bra i år, og så blir den energikrisen mye mer langvarig. Det blir mer og mer omfattende, prisene går ennå mer opp. Det er derfor vi har varslet at vi vil gå en ny runde og se på nye tiltak med næringslivet, sier Vedum.

– Var man ikke i januar forberedt på at det skulle være så ille som det er nå? – Nei, det var det ingen som var. Det var det ingen som var i det hele tatt, svarer Vedum.

Vet ikke hva det vil koste

NHO og Høyre krevde strømstøtte til næringslivet allerede i januar. Finansministeren sier regjeringen mener det ikke har vært riktig å komme med noen støtteordning før nå, og påpeker at norske bedrifter har kunnet forsikre seg gjennom fastpriskontrakter over lengre tid.

– Når vi ser annerledes på det nå er det fordi vi ser en mer alvorlig forsyningssituasjon i Europa, og at prisene vil være høye over lang tid som følge av bortfall av gass fra Russland, sier Vedum.

Finansministeren legger til at hovedutfordringen er å redusere etterspørselen og øke tilbudet gjennom kraftutbygging.

På spørsmål fra E24 om å bruke penger på strømstøtte kan bidra til rentehevinger fra Norges Bank, svarer finansminister Trygve Slagsvold Vedum:

– Hvis vi skal bevilge mer penger over statsbudsjettet, så må jo også det finansieres. Heldigvis går mange deler av norsk økonomi kjempebra, samtidig som andre kjenner uro. Så da må vi klare å lage et godt økonomisk opplegg der vi sikrer og trygger næringslivet.

Videre sier Vedum at regjeringen ikke vet hva ordningen vil koste, men at det trolig er snakk om milliarder.

LO-lederen: – Utålmodige tillitsvalgte

– Vi har hatt et godt møte i dag. Vi har fortalt at veldig mange bedrifter kjenner på den ekstraordinære situasjonen med høye strømpriser. Vi ser for oss en høst hvor prisene blir enda høyere. Derfor er det viktig at en strømstøtteordning for bedriftene utredes godt, sa NHO-sjef Ole Erik Almlid til pressen etter møtet.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik uttalte at tillitsvalgte i spesielt utsatte virksomheter er utålmodige for å få på plass en løsning.

– Vi har vært opptatt av at vi må finne en ordning som er innrettet mot de bedriftene og de arbeidsplassene som kan stå i fare fordi vi har fått denne utviklingen på strømprisene, sier LO-lederen.

– Samtidig er vi opptatt av at vi ikke må lage en ordning som kan utnyttes av useriøse bedrifter som kan ha den typen effekter som vi har sett under coronaordningen, fortsetter hun.

Følsvik sier LO er utålmodige for å få på plass en ordning for næringslivet, men er ikke skuffet over hvor lang tid det har tatt å komme til der man nå er i prosessen.

Om to uker skal NHO, LO og regjeringen igjen ha møte om strømsituasjonen.

– Da håper jeg vi har skisse til ordning som kan iverksettes ganske raskt. Men det er komplisert, og det er mange hensyn å ta her, sier Følsvik.

Deler av næringslivet sliter

Før møtet sa LO til E24 at det er viktig at en strømstøtteordning til bedriftene ikke kan utnyttes.

– Det vi ikke trenger er en ordning som for eksempel gir useriøse bedrifter mulighet til å stikke et sugerør ned i fellesskapets kasse, sa LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Før helgen sa også NHO-leder Ole Erik Almlid at en støtte til næringslivet må treffe dem det gjelder. Han etterlyser også økt kraftutbygging, etter flere år med stans i saksbehandlingen for vindkraft på land.

Den siste tiden har E24 snakket med en rekke næringslivsaktører som sliter med dyr strøm, som blant annet bakerier, slaktere og restauranter.

Norge har lenge hatt noen av Europas laveste strømpriser. Med unntak av de største kraftforbrukerne i kraftforedlende industri har det ikke vært tradisjon for å binde prisene på langsiktige kontrakter.

De skyhøye prisene i vinter har steget til enda høyere nivåer, særlig i Sørvest-Norge og i områdene rundt Oslo og Bergen.

Dette skaper utfordringer for bedrifter som bruker mye strøm, og som ikke har mulighet til å sende regningen videre til kundene i form av høyere priser på sine varer og tjenester.

Allerede i slutten av januar gikk arbeidsgiverorganisasjonen NHO ut og krevde strømstøtte til næringslivet. Så langt gis det bare støtte til husholdningene, bøndene, idrettslagene og frivillige lag og organisasjoner.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp), statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), LO-leder Peggy Hessen Følsvik og NHO-leder Ole Erik Almlid møter pressen etter møtet mellom partene. Foto: Kjetil M. Hovland/E24

Vil øke støtten

Støtten til husholdningene er på 80 prosent av den delen av strømprisen som er over 70 øre, pluss 25 prosent som tilsvarer merverdiavgiften.

Regjeringen signaliserte i helgen at denne støtten skal økes til 90 prosent av den delen av prisen som er over 70 øre fra september. Økningen skulle i utgangspunktet tre i kraft i oktober.

I sommer er det Sørvest-Norge (NO2) som har hatt de høyeste prisene. I juli var strømprisen på 2,63 kroner kilowattimen utenom nettleie og avgifter, noe som utløste en støtte på 1,93 kroner kilowattimen.

Hadde støtteandelen vært på 90 prosent i juli, ville det ha gitt et gjennomsnittlig støttenivå på 2,17 kroner kilowattimen i dette området.

En pris på 2,63 kroner utgjør om lag 3,86 kroner kilowattimen hvis man legger til en gjennomsnittlig nettleie og avgifter. Da er eventuelle påslag til kraftselskapet holdt utenom.