Før sommeren rapporterte NRK at SSB vil pålegge dagligvarekjedene å rapportere inn hva hver enkelt kunde kjøper, og i hvilket omfang. Dette skal skje daglig.
På den måten vil SSB kunne lage bedre statistikk over nordmenns forbruk og kosthold.
For i overkant av 70 prosent av bongene, eller kvitteringene, vil SSB være i stand til å knytte kjøpet til en enkeltperson eller husholdning.
De legger ikke skjul på at det reiser personvernsproblemstillinger.
«Ved å hente inn bongdata og knytte dem til identifisert person/husholdning, tar SSB et nytt steg i utnyttelse av data. Den enkelte forbruker har sannsynligvis ikke bevissthet om at SSB vil bruke de elektroniske sporene fra løpende innkjøp, og koble disse med personidentifiserende data som en del av produksjonsprosessen for å lage statistikk», skriver SSB i en kost-nyttevurdering.
Dataene omfatter opplysninger om hvor og når man har handlet dagligvarer, samt detaljerte opplysninger om hvilke varer og mengden man har handlet. Med mindre man betaler kontant.
«Det antas at mange oppfatter at slike opplysninger tilhører den private sfære», skriver SSB.
I deres kost-nyttevurdering veier imidlertid nytten tyngst.
– Krenker retten til privatliv
Norgesgruppen og Coop, landets to største handelshus, er av motsatt oppfatning. De har klaget på vedtaket.
Norgesgruppen mener at SSB har bedt om mer opplysninger enn det som er nødvendig og at pålegget krenker retten til privatliv.
«Daglig strømming av bongdata er en form for systematisk monitorering av befolkningen. Dagligvarekundene har ingen forventning om at bongdata fra deres kjøp utleveres nærmest i sanntid til SSB, som igjen vil lagre informasjonen på en måte som gir grunnlag for personidentifisering til evig tid», står det i klagen fra Norgesgruppen.
Coop mener at kost-nyttevurderingen til SSB er mangelfull. De savner blant annet en vurdering av ulempene de selv og andre dagligvarekjeder kan oppleve i form av fallende kundetillit og omdømme.
SSB ønsker også å få alle betalingstransaksjoner via BankAxept fra Nets, landets største leverandør av bankterminaler. Nets har klaget på vedtaket.
«SSB sier selv at informasjonen ikke finnes per i dag på dette detaljnivået, hverken hos SSB eller hos andre offentlige myndigheter. Vi bør være glade for at det i dag ikke finnes noen offentlig myndighet i vårt demokratiske og frie land som har et slikt detaljert innsyn i den enkeltes privatliv», protesterer Nets.
Klagene er ikke behandlet ennå.
Vurderer saken på nytt
Selve bongdataen som SSB ønsker å få tilsendt fortløpende fra dagligvarekjedene, vil ikke ha personidentifiserende opplysninger.
Først når SSB kobler dette mot andre kilder, som data fra Skatteetaten eller befolkningsregisteret, kan enkeltpersoner identifiseres.
– Når vi gjør denne koblingen har vi systemer som sørger for at data som avslører noe om enkeltpersoner ikke er tilgjengelig hverken for eksterne eller interne. Pseudonymisering en viktig metode for å få til dette, forklarer Thorleiv Valen, jurist i SSB, til E24.
– Generelt kan vi opplyse om at alle data SSB samler inn for bruk i utvikling, utarbeidelse og publisering av offisiell statistikk blir arkivert og håndtert i tråd med statistikkloven og arkivloven. Dette medfører at mesteparten av statistikkgrunnlaget for offisiell statistikk avleveres til Riksarkivet når materiale ikke lenger er i bruk i SSB.
Valen opplyser at SSB nå vurderer saken på nytt, som resultat av klagene.
– Vi kan ikke kommentere forhold knyttet til den pågående behandlingen, sier han.
Har bedt om møte
Samtidig som Norgesgruppen klagde på vedtaket, sendte de brev til Datatilsynet for å rådføre seg om de personvernmessige problemstillingene.
Det resulterte i en henvendelse fra Datatilsynet til SSB der statistikkbyrået ble bedt om å redegjøre for vedtaket og vurderingene de har gjort.
– Vi har forståelse for at bongdata vil kunne gi samfunnsnyttig informasjon gjennom bearbeidelse til statistikk, men ser også at det vil være en svært inngripende behandling av personopplysninger om store deler av Norges befolkning. Spørsmålet er hvor mye staten faktisk skal vite om den enkelte borgers dagligliv og vaner, uttalte Janne Stang Dahl, konstituert direktør i Datatilsynet, i en pressemelding i juni.
Etter at SSB sendte over redegjørelsen, har Datatilsynet bedt om et møte med etaten. Det skal skje i slutten av august, opplyser Stang Dahl.
– Vi har ofte gjensidig dialog når det er store saker som dette, sier hun.