— Jeg skal motbevise gamle sannheter: Jo, det finnes tredjegenerasjoner som kan klare å ta over! erklærer Sissel Pettersen med klar stemme og ditto blikk.
Unntaksvis har hun satt seg på en benk utenfor Snadderkiosken. For i en alder av 39 har hun allerede gjort seg fortjent til 25-årsmedaljen for lang og tro tjeneste - i all hovedsak bak disken og grytene der inne. Hun er «oppvokst og inngrodd i Snadderkiosken», etter eget utsagn.
— Vel, egentlig begynte jeg da jeg var 12, men det var bare med pizzaproduksjon på lørdager. Da jeg ble 14 kom jeg med for fullt, mimrer den nye eneinnehaveren av dette kristiansandske matfenomenet, startet opp av bestefaren i ei vogn på to hjul i 1951. — Jøss, 25 års ansiennitet i en alder av 39. Hvor lange har du tenkt å holde på?
— Det får vi se på. Min far jobbet her i over 50 år og stortrives fortsatt som vaktmester. Han plukker søppel, spyler, vanner og setter ut parasoller - sjeleglad for ikke å være ansvarlig for driften lenger. Broren hans var her i 40 år og flere andre, som heldigvis blir med videre, nærmer seg like lenge.
— Så ingen har sluttet i protest mot ny ledelse?
— Nei!
28 stykker
Ansatte, ja. Det er 28 av dem nå som sommersesongen står for døren, de fleste på deltid. Og i tillegg til den velkjente, særegne bygningen vis a vis Aquarama, skal de også betjene ei iskremvogn, leid av Hennig-Olsen Is. Da det ble klart at forrige sommers iskremutsalg lengre nede på Tangen ikke kom til å fortsette, så Sissel Pettersen en åpning.
— Jeg smalt til. Vi eier jo tomta og nå bestemmer jeg selv. Vi har alltid solgt masse iskrem fra Snadderkiosken, men det bidrar til kødannelse. Heretter blir det mer effektivt.
— Du verden. Andre, dramatiske beslutninger?
— Nei. Jeg kommer ikke til å tukle med noe som helst, hverken pølser eller noe annet. Men i ledergruppen har vi kommet fram til at vi skal lansere én nyhet hvert år. Det kan være noe helt nytt, eller en videreutvikling av noe vi har på menyen allerede.
— Hvor stor er den?
— Å, la meg se. Hmmm. Det er nok minst 15 retter utenom pølsene.
Noen mill.
Egentlig heter bedriften Snadderkiosken Tangen AS nå. Det gamle selskapet, Snadderkiosken AS, ble omdannet til eiendomsselskap for noen år siden. Der har fortsatt pappa Kjell Evald Andersen kontroll ved å sitte på A-aksjen, mens B-aksjene er delt mellom Sissel Pettersen og broder Jon Erik Bredland Andersen.
— Hvor mye måtte du ut med for de to tredelene av aksjene i Snadderkiosken Tangen AS som din far og bror eide?
— Det holder vi nok for oss selv.
— Men driften ga 1,5 mill. i overskudd før skatt i 2013. Rundt der har det ligget i mange år. Så vi snakker vel om noen års overskudd?
Da lyder et slags «grmpf» som ikke kan tolkes som annet enn en bekreftelse, fulgt av et smil og en kort saksopplysning:
— Vi hadde kyndig hjelp til alt det der. Det må være ryddig.
- Lidenskap og faglig stolthet
— Snadderkiosken driver med noe som andre driver med over hele verden. Likevel har de klart å skape noe unikt. Det er nødt til å skyldes lidenskap og faglig stolthet, sier Trond Madsen. Han er rådgiver hos NHO Agder og arbeider blant annet med hotell- og restaurantbransjen.
— Et godt råd til Sissel Pettersen?
— De beste rådene får hun i sin egen familie.
Sarita Sehjpal er selv sterkt engasjert i flere familie- og matforetak. Hun våger seg på et råd:
— Vær stolt av det familien har bygd opp og vær lojal mot konseptet - selv om det kan utvides forsiktig. Tradisjonene bæres av familien og det er livets gang at nye generasjoner kommer til. Noen ganger kan det oppstå krangler innen familien. Da må de luftes ut på bakrommet.