Norges viktigste pris er på vei nedover. Prisen på oljetypen Brent Blend er onsdag ettermiddag rundt 95,50 dollar pr. fat i spotmarkedet. Tirsdag ettemiddag falt prisen med 3 dollar pr. fat og havnet rett under 94,50 dollar pr. fat.

Oljeanalytiker Torbjørn Kjus i meglerhuset DNB Markets peker på tre årsaker til at oljeprisen nå faller:

  • Libya har fått i gang sin oljeproduksjon igjen.

  • Økonomien går dårligere i viktige land i Asia, slik at de etterspør mindre olje.

  • USA øker sin produksjon.

Lavere pris gir balanse

— I sum betyr dette at produksjonen i det siste har økt raskere enn etterspørselen. Da må prisen falle for å balansere markedet. Skiferoljen fra USA er rett og slett en revolusjon i oljemarkedet, og dette har vi kommunisert lenge, sier Kjus.

Les også:

Oljeprisen har stort sett falt sammenhengende siden månedsskiftet juni-juli. Da var den 115 dollar pr. fat for oljetypen Brent Blend. Den siste måneden har den stort sett falt fra drøyt 102 dollar pr. fat

Tirsdag kom det tall fra nyhetsbyrået Bloomberg/Reuters som viste at OPEC ikke reduserte sin produksjon i september, men tvert imot økte den.

— Dette ser ut til å ha overrasket en del aktører i markedet. Antagelig var det var det mange som trodde at Saudi-Arabia skulle redusere sin produksjon for å holde prisen oppe. Men det ser ut som de ikke gjorde det i september i alle fall, sier Kjus.

Les også:

Ned på 80-tallet

Kjus tror det er stor sjanse for at prisen kommer ned på 80-tallet i løpet av høsten og vinteren, før det snur opp igjen.

— Hvis det skjer, tror jeg at Saudi-Arabia vil la den ligge der et par måneder før de kutter sine egen produksjon for å holde oljeprisen oppe, sier han.

En mulighet er at Saudi-Arabia vil teste ut tåleevnen i USAs oljeindustri.

— Mye av skiferoljen i USA blir ulønnsom å utvinne på Brent Blend-priser på 70-80 dollar pr. fat, sier han.

Årsaken ligger i forholdet mllom faste og variable kostnader.

— Svært mye av kostnadene i USA er driftskostnader og krever ikke mange år med investeringer, slik for eksempel norsk oljeindustri gjør. Dermed vil produksjonen i USA raskt kunne reduseres ved kostnadskutt.I oljeproduksjonen ellers i verden er investeringskostnadene en mye større andel av totalkostnaden, slik at besparelsen ved å stoppe produksjonen er mindre, sier han.

Les også:

Virke lite på bensiprisen

Selv om oljeprisen har falt til 95 dollar pr. fat vil bensinprisen ute pumpene bli lite påvirket.

Generalsekretær Inger-Lise M. Nøstvik ved Norsk Petroleumsinstitutt (NP) forklarer at tre forhold bestemmer bensinprisen ute ved pumpene: Innkjøpsprisen for bensinen, drivstoffavgiftene til staten og forhandlernes avanse.

— Råoljeprisen inngår som én størrelse som forklarer innkjøpsprisen. Dollarkursen og kostnaden ved å lage bensinen er i tillegg med på å bestemme den, sier hun.

NP er organisasjonen til selskapene som selger drivstoff i Norge. Nøstvik sier at rundt 60 prosent av pumpeprisen på bensin er avgifter.

— Råoljeprisen bestemmer derfor bare en liten del av prisen ved pumpene. Derfor vil et fall i råoljeprisen på noen dollar få en tilsvarende liten virkning på bensinprisen, sier hun.

Færre jobber

Oljeprisen slår inn inn i norsk økonomi på ulike måter på kort og lang sikt. Den første virkningen kommer ved at oljeselskapene kutter kostnader.

— I DNB Markets har vi allerede talt opp 5000 tapte arbeidsplasser i leverandørindustreien. Nedtrappingen er allerede i gang. Det vil bli mer hvis oljeprisen holder seg der den er nå, eller til og med faller videre, sier Kjus.

Investeringer i skuffen

Hvis prisen holder seg rundt 95 dollar lenge, eller faller ytterligere, kan investeringsprosjekter bli lagt i skuffen. Da blir det enda færre arbeidsplasser hos leverandørene.

Den siste effekten er på statens oljeinntekter og inn på statsbudsjettet.

Men her ligger Oljefondet som en stor buffer mellom inntektene og bruken av dem. Fondet er allerede så stort at en reduksjon i pengestrømmen inn i fondet i liten grad vil påvirke uttaket etter handlingsregelen for å bruke oljepenger.

Hovedregelen er at staten hvert år kan bruke 4 prosent av fondet på statsbudsjettet. Men det er bred enighet om at dette blir for mye å svelge unna for en norsk økonomi som går godt. I år blir derfor 2,8 prosent av fondet brukt på statsbudsjettet.