Selv om oljebransjen har satt på bremsene, er det langt fra ordretørke ved norske verft. De største verftsgruppene har oppdrag i flere år fremover, foreløpig til en samlet verdi på 36 milliarder kroner.
-Vi har vært heldige. Verftet har nå en god ordrebok, sier konsernsjef Ståle Rasmussen i Kleven-konsernet. som med sine to verft, Kleven Verft i Ulstein og Myklebust Verft i nabokommunen Sande, er det største norskeide skipsverftet.
Under en liten runde på verftsområdet i Ulstein kan Rasmussen konstatere at det jobbes på nærmest hvert eneste område av verftet. Fire skip ligger ved kai for utrustning, ett ligger på beddingen og seksjoner til to nye fartøyer skal de neste månedene sveises sammen. I tillegg ligger det to skip for utrustning ved søsterverftet.
Det er et nærmest historisk høyt aktivitetsnivå for Kleven. 770 fast ansatte og nesten like mange fra underleverandører kan derfor være trygge på at de har jobb de neste årene.
De store tar nesten alt
Ifølge bransjeorganisasjonen Norske Skipsverft er ordrereserven til norske verft nå på 35,7 milliarder kroner, fordelt på 67 skip. Dermed klarer næringen å holde nivået den har hatt de siste to-tre årene.
Men kontraktene fordeler seg svært ujevnt. Det er de tre store – Verftsgruppen Vard, Kleven-konsernet og Ulstein Verft – som står for nesten hele ordrereserven. Tallene inkluderer alle skip som er bestilt eller er under bygging, men ikke levert.
De siste månedene er det i første rekke Vard og Kleven som har sikret seg nye kontrakter. Ordreboken til Vard og Kleven utgjør alene over 32 milliarder kroner.
Slutt på ferger og fiskebåter
Verftsnæringen domineres ikke bare av de store. Ordreboken har også en betydelig slagside mot offshore. Rundt 90 prosent av kontraktenes verdi er relatert til ulike offshorefartøyer. Det bygges nesten ikke lenger ferger og fiskefartøyer i Norge.
-Det er en rå priskonkurranse der ute i markedet, og kontrakter om bygging av andre typer fartøyer – som ferger og fiskefartøyer – går nå til verft i Spania, Polen og Tyrkia, sire administrerende direktør Rolf Fiskerstrand ved Fiskerstrand Verft i Sula, som nå har to gassferger under bygging.
Han frykter nå at mangfoldet ved norske verft er i ferd med å forsvinne. Bekymringen deles av bransjeorganisasjonen Norske Skipsverft. Også Ståle Rasmussen mener det er uheldig, men påpeker samtidig at det er innenfor offshoresegmentet at markedet virkelig er. Konsernsjef Roy Reite i Vard mener denne spissingen har bidratt til suksessen.
-Vi driver med det vi er gode på. Vi har fokus på det vi kan best, og jobber kontinuerlig med å skape nye løsninger sammen med våre kunder, sier han. Så langt i år har verftsgruppen – med ti verft i fire land – inngått kontrakter for ca. 9 milliarder kroner. Ordrereserven, som er på 20 milliarder, har ikke vært høyere på seks år.
Svekket krone, styrket kraft
Oljeselskapenes investeringskutt og fall i oljeprisen har imidlertid skapt en viss usikkerhet hos verftene. Men en svekket krone, spesielt mot dollar, har økt de norske verftenes konkurransekraft. En viss bevegelse bort fra rigg til skip, gir også håp om at verftene skal unngå noe krakk.
-Men det er blitt vanskeligere å tjene penger, og vi må nok akseptere lavere marginer, sier Ståle Rasmussen.
Kleven offentliggjør normalt ikke kvartalsresultater, men Rasmussen opplyser at årets resultat trolig vil bli lavere enn fjorårets, da verftet hadde et driftsoverskudd på 172 millioner kroner. Vard hadde et fall i driftsresultatet i tredje kvartal – det første på fem kvartaler – som følge av økte kostnader i forbindelse med bygging av et nytt verft i Brasil.
-Vi er tilfreds med ordreinngangen i år, men som alle andre jobber vi ut ifra et scenario der det blir tøffere neste år. Når det strammes igjen i Nordsjøen, gjør det noe med hele næringen. Men vi er rimelig trygge på situasjonen de neste par årene. Spørsmålet er hva som skjer etter den tid, sier Vard-sjefen Roy Reite.