«Statistisk sett» er en fast spalte i Aftenpostens økonomimagasin, som kommer med avisen hver torsdag.

Én boks med fiskeboller, to voksne og tre barn. Det var ingen uvanlig middag hjemme hos oss midt på 70-tallet. Når boksen med fiskeboller skulle deles, ble det kun tre-fire boller på hver.

Så om du var sulten, noe vi ofte var etter en aktiv skoledag, måtte vi spise poteter. 4–5 poteter og et par fiskeboller eller en kjøttbit – og saus. Da ble vi mette.

Slik er det ikke lenger.

På 70-tallet spiste vi 72 kilo poteter hver i året. Går vi lenger tilbake, til 1950-tallet, spiste hver person 93 kilo. I dag spiser vi bare 22 kilo hver.

Velstanden kaster ut poteten

— Middagene våre nå er preget av den enorme velstanden vi har fått, sier Annechen Bahr Bugge ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO).

Gjenspeiler middagstallerkenen at vi lever i verdens rikeste land?

Ja, mener hun. Rikdommen vår har ført til et stort utvalg varer i butikkene. Vi har reist verden rundt og hentet hjem inspirasjon som preger middagsbordet. Vi har utviklet bedre teknologi for å bearbeide, frakte og oppbevare mat.

Middagsbrød

Bugge ramser også opp det hun kaller middagsbrød – alternativene til de tradisjonelle potetene.

- Pita, wraps, tacoskjell, nanbrød, lompe ..., det er uendelig mange. Siden 80-tallet har det skjedd store endringer i matvanene, og det er særlig disse nye, internasjonale trendene som har fått et godt feste, sier hun.

Også pasta og ris har økt i disse årene.

De siste årene har også lavkarbodiettene stemplet poteten som sin verste fiende.

— Det er en betydelig andel mennesker som sier de spiser mindre karbohydrater nå enn før. Og poteter topper denne listen, sier Bugge og legger til at poteten ikke lenger er med i 5 om dagen-anbefalingen.

Ifølge Helsedirektoratet finnes det for lite forskning på poteten og dens egenskaper til at den kan regnes som en av 5 om dagen.

Poteten er bare en ingrediens

Det viktigste er nok likevel at vi bruker mindre av lønnen vår på mat, og dermed unner vi oss mer av det vi har lyst på.

Som en venninne av meg sier:

- Jeg har spist nok poteter med smør for et helt liv!

Fra å være hovednæringskilden i måltidet, er poteten nå bare en ingrediens på linje med grønnsakene. Nå er det kjøttet som dominerer.

Resultatet er at kjøttforbruket har gått opp, fra 53 kilo i 1989 til 75 kilo pr. person i 2011. Det betyr at en norsk mann spiser én kilo kjøtt i uken, dobbelt så mye som anbefalt. Kvinner spiser noe mindre, drøyt 600 gram i uken, ifølge den nasjonale kostholdsundersøkelsen Norkost 2010–11. «Da kjøttprodukter er en betydelig kilde for mettede fettsyrer er det viktig at forbruket av fete kjøttprodukter reduseres", skriver Helsedirektoratet i sin rapport "Utvikling i norsk helse 2012».

Mer chips

Litt eldre tall fra FAQ-UN/Naturalia viser at nordmenn spiser langt mindre poteter enn resten av Europa. Storbritannia kan skilte med 120 kilo pr. innbygger og Irland med 119 kilo. Mye av dette er trolig bearbeidede poteter, som pommes frites og chips.

Forbruket av bearbeidede poteter har også økt i Norge, fra 7 kilo pr. person på 70-tallet til 28 kilo i 2011. Selv om vi legger til de 20 kiloene med bearbeidede poteter, har totalt potetforbruk sunket med 30 kilo.

Ikke overraskende vil helsemyndighetene at vi spiser mer vanlige poteter og mindre chips, ifølge rapporten fra 2012. ## Potet til frokost

Som i resten av den norske befolkningen, har også mine matvaner endret seg.

Min mor hadde potetbinge i matkjelleren. Senere kjøpte hun Kerrs Pink- og Beate-poteter i 25-kilossekker. Hun synes fremdeles ikke at det er skikkelig middag om hun ikke får poteter.

Selv klarer jeg meg fint med tokilosposer med Beate- eller mandelpoteter. Men så har jeg også en datter som mer enn gjerne spiser stekte poteter og egg til frokost.

«Statistisk sett» er en fast spalte i Aftenpostens økonomimagasin.