Prisveksten endte på 4,7 prosent i januar, målt mot samme måned i fjor. Det viser ferske inflasjonstall fra SSB.
På forhånd var det ventet at prisveksten skulle falle til 4,6 prosent på årsbasis, ifølge estimater Bloomberg har hentet inn.
Kjerneinflasjonen, som ser bort fra energipriser og avgiftsendringer, roe seg som ventet til 5,3 prosent. Det er denne Norges Bank er mest opptatt av.
SSB omtaler prisveksten i januar som «relativt stabil».
– Prisutviklingen på biler og drivstoff bidrar betydelig til at vi får denne nedgangen i tolvmånedersveksten i januar. Prisene på disse varene steg en del fra desember 2022 til januar 2023, mens de falt i den samme perioden i år. Dette trekker tolvmånedersveksten nedover, sier Espen Kristiansen, seksjonsleder i Statistisk sentralbyrå.
Det har vært høy prisvekst i Norge i flere år, selv om den har kommet litt ned fra de høyeste toppene. I desember lå inflasjonen på 4,8 prosent, mens kjerneinflasjonen var på 5,5 prosent.
– Fortsatt mye usikkerhet rundt rentekutt
Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Markets, sier trenden for prisveksten fortsetter, men at endringen er «ganske så liten». Inflasjonen kom inn marginalt under det Norges Bank har anslått.
– Med denne prisutviklingen så er det noe som trekker i favør av at Norges Bank kan kutte i september i stedet for desember, slik som de tror nå.
– Men inflasjonen er samtidig bare en av mange komponenter som avgjør. Utviklingen i kronekursen og hva som blir gjort med renten i utlandet blir også avgjørende. Så det er mye usikkerhet rundt rentekutt fortsatt, fortsetter Haugland.
Nordea Markets mener også at dette i noen grad peker i retningen av raskere rentekutt, men uansett ikke før sommeren. Seniorstrateg Dane Cekov venter fortsatt at det første rentekuttet kommer i september.
Han mener dagens tall i stor grad må ses som i tråd med Norges Banks syn.
– Inflasjonen må avta raskere enn ventet for at Norges Bank skal være tryggere på å senke styringsrenten, sier Cekov.
Seniorstrateg venter at prisveksten vil avta enda raskere i februar på grunn av lavere matvarepriser.
– Lavere inflasjon og en om lag tre prosent sterkere krone enn forventet av Norges Bank, peker mot et noe raskere rentekutt enn Norges Bank har sett for seg. Vi venter derfor et første rentekuttet i september 2024.
Renten holdes oppe
Norges Bank har jekket styringsrenten kraftig opp de siste årene for å få ned inflasjonen og roe ned temperaturen i økonomien. Sentralbanken har gang på gang gjentatt at prisveksten fortsatt er for høy, og klart over målet deres om stabil inflasjon på rundt to prosent.
I januar ble renten holdt uendret på 4,5 prosent, etter en noe overraskende renteheving i desember.
Norges Bank har anslått at det skulle bli en inflasjon på 4,8 prosent januar, og en kjerneinflasjonen på 5,4 prosent.
Sentralbanken har signalisert at det kun blir ett rentekutt i 2024, og at det ikke kommer før til høsten.
Den svake kronekursen er også viktig for rentesetting, blant annet fordi den påvirker importprisene og prisveksten. Kronen styrket seg markant etter rentehevingen i desember, men har svekket seg noe igjen siden nyttår.
Matvareprisene opp
Mat var blant varegruppene som trakk prisveksten mest opp på månedsbasis.
Fra desember til januar økte matprisene med 1,6 prosent, og det siste året har prisene på mat steget med 8,8 prosent.
– Det var en del matvarer som steg i pris etter å ha vært på tilbud under julekampanjene i desember. I tillegg målte vi et betydelig hopp i prisene på både fryst og fersk fisk, sier Kristiansen i SSB.
Klær, sko og møbler var derimot med på å trekke prisveksten ned fra desember til januar. Dette er normalt fordi det er vanlig med tilbud og salg på nyåret, påpeker Kristiansen.
Det var også flere avgiftsendringer som trådte i kraft ved nyttår, inkludert økte avgifter på biler, drivstoff, alkohol og tobakk. Isolert sett trakk det prisveksten opp.