I helgen skrev E24 om det økende kraftbehovet i Grenland, hvor Google skal bruke rundt to terawattimer strøm fra 2026 i et datasenter til nær syv milliarder kroner.
Konsulentselskapet Afry har beregnet hva dette kan få å si for forbrukerne i Norges sørligste prisområde, NO2.
De anslår at Googles forbruksvekst kan øke folks strømregninger med flere hundrelapper i året fra oppstarten av første fase, som er ventet i 2026.
– Vi har analysert dette i vår modell, og tar med effekten av det første trinnet på datasenteret med 240 megawatt kapasitet. Da får vi et resultat i et gjennomsnittlig værår på 2,2 øre kilowattimen i 2026, sier Stian Reite i Afry til E24.
– Det betyr 440 kroner for en husholdning med forbruk på 20.000 kilowattimer, sier Reite.
Også i de andre prisområdene i Sør-Norge vil prisene øke, anslår selskapet.
– Høres ut som et riktig nivå
E24 har også snakket med Olav Johan Botnen i Volt Power Analytics. Han har ikke selv regnet på prisvirkningen av Googles prosjekt, men syns regnestykket høres rimelig ut.
– Det er litt avhengig av hvilket annet forbruk som kommer. Men rundt to øre kilowattimen høres ut som et riktig nivå for priseffekten i 2026, sier Botnen til E24.
– Hvis det kommer mange andre prosjekter som krever kraft i årene etter 2026, så vil den samlede virkningen kunne bli langt større enn to øre kilowattimen. Men det er mye usikkerhet i tidslinjen for nye forbruksprosjekter, sier Botnen.
Dyrere i hele Sør-Norge
Stian Reite i Afry bor selv i Skien, og sier at Googles datasenterprosjekt er omdiskutert lokalt. Det har også blitt diskusjon om Google-satsingen nasjonalt, fordi den krever mye kraft.
– Dette vil også påvirke prisene i nærliggende prisområder, med kanskje 1–2 øre kilowattimen for NO1 på Østlandet og NO5 på Nordvestlandet, sier Reite.
– Hvordan regner dere ut dette?
– Vi har en stor kraftmarkedsmodell hvor vi fõrer inn opplysninger fra ulike kraftmarkeder og eksperter, og gjør kjøringer av samme type som det vi bruker til å lage våre markedsrapporter, sier han.
– Men dette er usikre regnestykker?
– Det er jo en prognose, men det er samme type analyser som vi leverer til våre kunder og som danner grunnlag for investeringsbeslutninger i blant annet kraftbransjen, sier Reite.
Store kraftbehov
Forbruket i Grenlandsområdet kan potensielt øke mye i årene fremover:
Google har søkt om kapasitet som kan kreve inntil syv TWh i året i senere faser av datasenteret i Skien
Yara i nabokommunen Porsgrunn ønsker rundt fem TWh i året til å erstatte metangass med hydrogen
Vianode som lager batterimaterialer vurderer en fabrikk i Bamble som kan kreve om lag én TWh i året
– Hvis både Yara, Google og Vianode får all kraften de ønsker så kan det utgjøre 13 TWh til sammen. Hva ville skje med prisene lokalt da?
– Prisffekten av 13 TWh vil selvfølgelig være betydelig større, alt annet likt, men priseffekten av så stort forbruk handler blant annet om når de ulike byggefasene kommer i gang. I tillegg vil såpass mye nytt forbruk kunne utløse investeringer i ny produksjon, sier Reite.
– Vi regner ikke med at det skjer så mye før Google er i gang, men frem mot neste byggetrinn kan flaskehalser i strømnettet, kraftflyt på mellomlandsforbindelser og ny kraftproduksjon påvirke strømprisen. Det blir dermed en mer usikker analyse, sier han.
Statnett har anbefalt å bygge en stor kraftlinje fra Sørlandet til Grenland, som på sikt kan bringe eventuell havvind fra Nordsjøen inn til Grenland, kanskje fra rundt 2030 eller senere.
Det bygges for tiden ut lite kraftproduksjon. Energikommisjonen foreslo økt kraftutbygging, men utvalgsleder Lars Sørgard tvilte selv på om dette har folkelig aksept. Både NHO, LO og regjeringen har tatt til orde for økt kraftutbygging for å forsyne klimatiltak og ny industri og unngå dyr strøm.
Har også regnet på Melkøya
Afry har flere ganger tidligere gjort lignende regnestykker.
Blant annet regnet selskapet på effekten av Equinors elektrifisering av Melkøya i Hammerfest. Den kan ifølge selskapet isolert sett kan komme til å øke folks strømregning med åtte øre kilowattimen i 2030 i området, eller rundt 1.600 kroner for en husholdning som bruker 20.000 kilowattimer i året.
Afry regnet også på hva det eventuelt ville ha kostet hvis vindkraften på Fosen måtte legges ned etter reindriftens seier i Høyesterett i 2021, og kom til rundt ti øre kilowattimen for de neste tre årene.
Siden har imidlertid reindriften på Sør-Fosen og senere på Nord-Fosen inngått avtaler med utbyggerne som tillater videre drift av vindkraften i dette området.