Med god hjelp fra LO og resten av fagbevegelsen forbereder opposisjonen seg til kamp mot større adgang til midlertidige ansettelser og løsere regler om arbeidstid. Den 28. januar går LO, Unio og YS til politisk streik i to timer. Men alle er enige om at det blir "mye skrik og lite ull". Venstre sikrer Regjeringen flertall.

Arbeidsminister Robert Eriksson kalte det "julekalenderen" sin, da han to fredager på rad fortalte hvordan regjeringen vil endre loven. I dag er det slik at arbeidsgivere må ha en grunn til å ansette midlertidig, som at det er sesongarbeid eller et særskilt prosjekt. Regjeringen vil fjerne den betingelsen. Det blir fritt frem for midlertidige ansettelser i inntil ett år. Men da skal den som har stillingen få fast jobb, eller bedriften må vente et år til det ansettes en ny midlertidig. Og maksimalt 15 prosent av de ansatte kan være midlertidige.

Regjeringen vil også myke opp reglene for arbeidstid. Rammene endres ikke, men det skal bli mulig å jobbe lengre dager og mer overtid, i bytte mot lange friperioder. De sentrale fagorganisasjonene mister vetoretten mot slike gjennomsnittsberegninger.

Lang valgkamp

— Alle er jo mot, bortsett fra arbeidsgiverforeningene, sier Arbeiderpartiets Anette Trettebergstuen.

Hun mener forslagene viser at de rødgrønne hadde helt rett da de advarte mot regjeringsskifte.

— Da fikk vi kjeft, særlig Høyre forsikret at de hadde moderert seg, sier hun.

For både Ap og LO passer diskusjonen godt inn i den lange valgkampen frem mot 2017. Da Bondevik II-regjeringen forslo det samme, førte det til en stor mobilisering i LO og rødgrønn regjering i 2005. Høyres Stefan Heggelund blåser av anklagene. Han sier at regjeringen har lagt seg på en helt annen linje enn Bondeviks regjering. Heggelund sier at de lærte. Derfor foreslår ikke regjeringen et fullstendig frislipp av midlertidige stillinger, men legger inn klare begrensninger.

— Inntrykket Ap og LO vil skape av at vi sa én ting og gjør noe annet stemmer ikke. Det er ikke tvil om at vi har moderert oss arbeidslivspolitikken, sier han og henviser til at mange aviskommentatorer har sagt det samme.

Han synes det er verdt å merke seg at Arbeiderpartiet er mer opptatt av "hva vi mente før og hva vi mener nå", i stedet for selve politikkens innhold.

Venstre stiller opp

For å få flertall må Høyre og Fremskrittspartiet sikre støtte fra enten Venstre eller Kristelig Folkeparti. KrFs Kjell Ingolf Ropstad er langt fra enig i at regjeringen bare gjør som den lovet i valgkampen.

— De ville harmonisere arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven, det var aldri snakk om generell åpning, sier han.

Statsansatte omfattes av tjenestemannsloven, som har større muligheter for midlertidige ansettelser enn arbeidsmiljøloven. Ropstad er langt fra sikker på at KrF vil støtte alle forslagene. Men regjeringspartiene kan regne med Venstres støtte.

— Vi er enige i det aller meste, sier Venstres Sveinung Rotevatn.

Venstre kan kreve enkelte endringer. Som at man skal tilbys fast jobb etter to år som midlertidig, i stedet for fire år slik regjeringen foreslår.

At det blir mye støy og protester skremmer hverken Heggelund eller Rotevatn. Det er som ventet. Og ingen av dem tror at samarbeidet mellom regjeringen og partene i arbeidslivet påføres varig skade.

Les også: