– Jeg tror det kommer en til nå på torsdag, og så er vi ferdig, sier sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank.
Han venter at Norges Bank vil heve styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 2,50 prosent, og at det blir rentetoppen – i motsetning til hva flere andre økonomer ser for seg.
Norges Bank har satt opp rentene i større sprang enn vanlig for å tøyle en skyhøy prisvekst, men har gitt beskjed om at rentetempoet kan bremse fremover.
Ekspertene er delt på midten om hvor stort rentehoppet blir denne gangen, men de fleste venter en høyere rentetopp enn Jullum.
Han venter et kraftig omslag i økonomien, blant annet på grunn av den sterke prisveksten.
Venter bråstopp
– Vi tror det stopper veldig fort nå. Vi tror at vi får veldig dårlige nøkkeltall fremover, både globalt og i Norge. Fjerde kvartal kommer til å bli ordentlig dårlig.
Jullum peker på sentralbankens undersøkelser blant bedriftene, Regionalt nettverk. Den har vist at bedriftene tror de får mindre å gjøre fremover etter sterk vekst i priser og kostnader.
– Fordi inntjeningen i næringslivet nå er så under press, både fra kostnadssiden, fra rentesiden og skattenivå, så gjør det at inntjeningen kommer så mye under press at bedriftene er i ferd med å gå inn i en fase der de begynner å kutte kostnader.
– Da er det investeringer og sysselsettingen som blir rammet. Da får du oppsigelser og økende ledighet. Det er en fremoverskuende analyse.
Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets ser annerledes på det.
– Eller så kan det hende at presset på inntjeningen fører til at bedriftene vil øke prisene sine videre ut mot sluttbrukeren. Det er absolutt noe vi også får signaler om, blant annet fra Orkla nå nylig.
– Så lenge etterspørselen holder seg godt nok oppe kan bedriftene tillate seg å gjøre det. Det er nettopp det vi har sett i året som har gått.
Haugland trekker frem at vareforbruket har «holdt seg godt oppe», men sier pengebruken på tjenester er mer usikker.
– Men hvis vi ser på betalingsdata, altså korttransaksjoner, er det forbausende sterke tendenser jeg ser.
Under pandemien ble mye penger spart. Det har gitt husholdningene en buffer å tære på.
– Den store risikoen nå er at vi holder forbruket i gang i både Norge og særlig USA ved bruk av oppsparte midler, og så gjør du det inntil de er brukt opp, sier Jullum.
– Så har sentralbanken jekket opp renten i mellomtiden, og så har du en rente som er altfor høy.
– Kjører økonomien i grøften
Jullum frykter at sentralbankene vil ta i for hardt i kampen mot inflasjonen.
– Det er en risiko slik jeg ser det, for at sentralbankene, ikke bare i Norges Bank, men sentralbankene globalt, kjører økonomien i den andre grøften.
Han sier at renten var «altfor lav, altfor lenge» under pandemien.
– De ventet altfor lenge med å sette opp renten, og nå er de altfor aggressive.
Haugland mener «den ekstreme pandemipolitikken» er mye av årsaken til at mange land i dag opplever høy inflasjon som har tvunget frem kraftig renteoppgang.
Sentralbanker og offentlige myndigheter, med USA i spissen, kom med enorme redningspakker under pandemien for å redde økonomien.
– Dette pengeregnet over vestlige økonomier i et samspill mellom finans- og pengepolitikk, og i særdeleshet i USA – det er det som har ført oss til situasjonen med galopperende inflasjon, sier Haugland.
– Nå betaler vi kostnaden for det. Inflasjonen stiger. Rentene må gå opp i et tempo vi ikke har sett på lang tid. Jeg tror ikke det gjenspeiler at sentralbankene plutselig har fått dårlig dømmekraft. Det gjenspeiler at vi er i en helt annen situasjon enn vi har vært i på lang tid.