Strømprisen starter også november på et lavere nivå enn det folk i det sørlige Norge har vært vant med det siste året.
Tirsdag 1. november koster strømmen i de tre sørligste prisområdene i snitt 72 øre kilowattimen utenom nettleie og avgifter.
Det viser tall fra strømbørsen Nord Pool, hvor prisen fastsettes dagen i forveien.
Oktober måned endte med en snittpris på 1,32 kroner kilowattimen for disse områdene. Det tilsvarer om lag 2,20 kroner med nettleie og avgifter. Strømprisene har avtatt mye den siste tiden, etter en kraftig nedgang i gassprisen i Europa.
Dette er den laveste månedsprisen på strøm siden februar i år, da snittprisen endte på 1,21 kroner kilowattimen utenom nettleie og avgifter.
– Det har vært et brutalt fall i gassprisene, og så har det vært veldig gunstige værforhold både i Norden og i store deler av Europa, sier sjefanalytiker Sigbjørn Seland i Storm Geo Nena til E24.
– I Norden har det vært høye temperaturer og lavt forbruk, og det har vært bra nedbør og tilsig til magasinene, og i tillegg også god vindkraftproduksjon, sier han.
Gassprisene i Europa er viktige også for norske strømpriser. Dyr gass øker prisen på kraftproduksjon i Europa, og det europeiske prisnivået kan smitte over på Sør-Norge. Disse områdene er nemlig tett koblet til Europa via utenlandsforbindelser. I det siste har gassprisene dempet seg, fordi gasslagrene i Europa er fylt opp nesten helt til randen før vinteren.
– Det er en pause i prispresset akkurat nå, sa analytiker Tor Reier Lilleholt i Volue Insight til E24 i forrige uke.
PS! Strømkunder i det sørlige Norge vil også få strømstøtte for oktober. Denne støtten ligger an til å bli på rundt 70 øre kilowattimen (støtten regnes ut slik: (1,32 kr minus 70 øre) * 0,9 *1,25).
– Så ikke bra ut
Det siste året har strømprisene i Norge over tid ligget mange ganger høyere enn det normale.
I oktober i fjor var snittprisen på strøm på 97 øre kilowattimen, mens snittprisen i oktober 2020 var på bare 14 øre kilowattimen.
Prisen på strøm for leveranse i første kvartal 2023 ligger så langt bare på like over to kroner kilowattimen på den finansielle kraftbørsen Nasdaq Commodities. Men ifølge Seland kan det bli prishopp på gass og strøm når gasslagrene i Europa begynner å tappes, og særlig hvis det blir en kald vinter.
– Nå går man inn i november med i praksis helt fulle naturgasslagre i Europa, og omtrent normal vannmagasinstand i Norden. I Norge har vi nå nok vann til å komme oss gjennom vinteren omtrent uansett, sier Seland.
– Prisene vil nok stige når kulden kommer, men neppe til så ekstreme nivåer som det man fryktet for noen måneder siden. I august så det ikke bra ut, men situasjonen ser mye bedre ut nå, sier han.
Gassprisen toppet seg på 340 euro per megawattime i august, men har nå falt til rundt en tredjedel av dette.
– Vinteren kan bli lang, og prisene kan bli høyere enn det fremtidsmarkedet indikerer akkurat nå. Men tilsiget og oppfyllingen av gasslagrene i Europa har redusert risikoen for svært høye priser i vinter, sier han.
Kan bli krevende vinter
Norske vannmagasiner ble tappet ned mye forrige vinter, og det har skapt bekymringer for forsyningssikkerheten til vinteren. I høst har vannmagasinene fylt seg opp en del. Det kan bidra til å dempe presset på kraftsystemet noe, og ifølge NVE-sjef Kjetil Lund er det fortsatt lite sannsynlig med rasjonering til vinteren.
Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen sa nylig til E24 at det norske kraftsystemet er godt rustet fremfor det som kan bli en krevende vinter. Han tror også at Europa vil klare seg gjennom vinteren, selv om det blir tøft.
– Det er ganske sannsynlig at Europa vil komme gjennom denne vinteren med energiforsyningen intakt, og at det ikke blir rasjonering, sier Rynning-Tønnesen.
– Men dette koster. Det er mange som sparer mer på energi enn det som er komfortabelt, og det er også mye industri som er stengt ned som ikke ville ha vært stengt ned under normale omstendigheter. Så det koster, men jeg tror Europa vil klare seg bra, sier Statkraft-sjefen.
Equinor-sjef Anders Opedal sier til E24 at det trolig blir høye gasspriser også denne vinteren, men at neste år kan bli enda mer krevende for Europa. Hvis gasslagrene tappes helt ned i vinter, blir det vanskelig å fylle dem opp igjen før neste vinter. Årsaken er at den russiske gassflyten som var til stede i første halvdel av 2022 ikke lenger vil være tilgjengelig.
– Syretesten blir neste vinter, sier Opedal.