Mye er blitt sagt om den norske bokindustrien i det siste og en rekke løsninger er blitt foreslått. Men fra mitt ståsted her i Nord-Amerika ser jeg bare én løsning: En oppdeling av den makten som de tre største forlagene utøver ved sitt eierskap i de tre største bokhandelkjedene. Under dagens ordning blir forfattere, lesere og de små forlagene nærmest holdt som gisler av disse integrerte bokkonsernene. Deres makt over distribusjon i bokhandel er det største hinderet for å oppnå målet om litterær nyskaping og om å gi leserne et bredt tilbud til rimelige priser.

Dyrest i verden

Norge har de dyreste bøkene i verden, med priser som er 2-4 ganger høyere enn i Nord-Amerika og Sverige, noe som i stor grad blir bestemt av de store aktørene. Selv med disse høye prisene har bokhandlenes andel fortsatt å øke — til omkring 65 prosent og i noen tilfeller over 70 prosent, betraktelig mer enn de 40-45 prosentene som er typisk i Nord-Amerika. Tar man utgangspunkt i en vanlig innbundet bok til 370 kr i Norge og tilsvarende 170 kr i USA, mottar en norsk bokhandel 240 kr mens den amerikanske motparten mottar ca. 70 kr. Forlaget og forfatteren derimot får henholdsvis 130 kr og 100 kr på deling. Med andre ord, det er bokhandlernes andel som utgjør den store prisforskjellen.

Kannibalisering

De integrerte konsernene kontrollerer også prisen samt drift av de største nettbokhandlerne, et tilbud som ikke kommer i nærheten av prisene eller online-tjenesten til nettbutikker som Amazon. Men det burde ikke overraske noen; med deres store eierinteresse i fysiske butikker har de liten eller ingen økonomiske incentiver til å gjøre det til en suksess. Det ville innebære en kannibalisering av deres fysiske butikkjeder.

Det samme gjelder e-bøker. De store aktørene har motvillig blitt dratt inn i spillet og har presentert lesere et bedrøvelig utvalg og priser som er to til tre ganger høyere enn Amazon. De har ikke vært villige til å la prisene gjenspeile de lavere kostnadene forbundet med e-bok handel siden de heller vil at publikum kjøper bøkene i deres fysiske butikker - til en enda høyere pris.

De små forlagene

Denne makten de store aktørene utøver har også en stor innflytelse på de små forlagene, de som ikke har noen eierforhold i bokhandel leddet. I de siste årene har disse forleggerne blitt presset av de store bokhandelkjedene med stadig mindre andel av prisen vi lesere betaler.

Bokselgere klager over at de sliter økonomisk, noe det ikke er noen grunn til å betvile, men å ha tilsammen 700 fysiske butikker - en av de høyeste butikktetthetene i verden - er rett og slett ikke forsvarlig i en tid med netthandel, lesebrett og e-bøker.

Ineffektivitet

Vi må frigjøre oss fra ineffektiviteten som kommer ved å støtte opp under en døende detaljhandel og isteden oppfordre til en levende handelskjede som omfavner e-bøker og netthandel med trykte bøker. Dermed vil man kunne redusere prisgapet overfor Nord-Amerika og Sverige istedenfor å øke det.

I USA, Canada og Storbritannia har man alltid hatt et klart skille mellom forleggere og bokhandlere, og dermed sikret fri konkurranse i distribusjonen av bøker. Konkurransetilsynet har lange vært klar på at dette er det beste for industrien.

Butikkene må endres

Den nødvendige endringen blir ikke uten smerte for de tradisjonelle bokhandlerne. Men det behøver ikke bli fullt så smertefullt som det kan se ut som til å begynne med. Som vi har sett i Nord-Amerika er det mange som ønsker visse bøker i trykket form og mange ønsker en god gammeldags butikk å handle i. Å tilbringe en time eller to i en bokhandel er noe mange av oss setter stor pris på. Men det blir færre av dem og deres drift må endres. Bøker må kombineres med varer med høyere marginer. De store forretningene vil kanskje tilby gaveartikler mens de mindre butikkene vil satse på nisjer hvor relaterte produkter også selges, slik som kombinering av kokebøker med kjøkken duppeditter som mange av oss har sans for. Eller å tilby visse typer bøker sammen med mat, kaffe og til og med vin, slik som bok cafeen på Litteraturhuset gjør det.

Omfavne teknologien

Vi må ha mot til å omfavne teknologien og mulighetene som står foran oss fremfor å motsette oss dem. Den umiddelbare reaksjonen da plastikk skiene kom tidlig på 70-tallet var å forsvare jobbene i treski fabrikkene; en stund følte til og med Oddvar Brå seg forpliktet til å fortsette med sine treski. Men vi tok snart til fornuften. Musikkindustrien har kjempet i årevis med forandringer i deres bransje, men de har tatt forandringene til seg. Det hjalp at de store plateselskapene ikke kontrollerte de tradisjonelle detaljhandelkjedene som fryktet netthandel og strømmetjenester som Spotify. Og vinylplate fantastene? De betaler villig ekstra for sin musikk.For all del, la oss få ordninger som støtter våre forfattere og forleggere, men det gir ingen mening å støtte opp under en døende detaljhandel industri på — direkte eller indirekte - bekostning av leserne.