Årets «lønnsoppgjør» for landets pensjonister ble en nedtur for dem som har trodd de skulle få relativt mer å rutte med. Det arbeids— og sosialminister Robert Eriksson la på bordet i dag, medfører en nedgang i kjøpekraften.
LES OGSÅ:
— Hvis tallene blir slik de er nå, at prisene stiger med 2,1 prosent og lønningene med 2,7 prosent, får pensjonistene 47 kroner dårligere kjøpekraft i måneden, innrømmer Eriksson.
Resultatet blir betraktet som så dårlig at flere av de største organisasjonene som deltok i trygdeoppgjøret, unnlot å skrive under på protokollen. Det har ikke skjedd før, og Eriksson beklager at det skjedde.
Årets oppgjør medfører at alderspensjoner som er under utbetaling kun øker med 1,16 prosent fra 1. mai i år.
Ifølge pensjonsreformen skal pensjoner under utbetaling reguleres med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 prosent. Når dette skjer samtidig med at årets oppgjør skal korrigere det faktum at pensjonistene i fjorårets oppgjør fikk «for mye» fordi man overvurderte lønnsveksten i fjor, blir resultatet magert.
Minstepensjonistene får en prosentvis større økning: på 1,92 prosent før levealdersjustering. Pensjonen til en enslig minstepensjonist øker med 2465 kroner i året - eller 205 kroner måneden fra 1. mai i fjor .
Organisasjonene ble ikke hørt
Pensjonistforbundet og FFO var blant dem som unnlot å underskrive protokollen.
— Oppgjøret er ensidig negativt for landets pensjonister. Alle andre går i pluss, sier generalsekretær Harald Olimb Norman i Pensjonistforbundet, som har 210.000 medlemmer.
Det gjorde heller ikke Knut Magne Ellingsen i FFO.
— Oppgjøret medfører en reell nedgang i kjøpekraft. Det kunne vi ikke akseptere, sier han. Han tror nedgangen blir større enn Eriksson gir uttrykk for. Det begrunner han med at han tror prisveksten blir større enn 2,1 prosent.
Heller ikke SAFO (Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner) skrev under protokollen.
Ba om regulering i tråd med forventet lønnsvekst
Sammen hadde disse organisasjonene fremmet krav om at løpende pensjoner ble regulert i tråd med forventet lønnsvekst.
— Organisasjonene er prinsipielt motstandere av at løpende pensjon reguleres lavere enn lønnsveksten. Organisasjonene vil, i forbindelse med evaluering av pensjonsreformen i 2017, kreve at reguleringsmekanismen endres. Allerede i inneværende trygdeoppgjør er det likevel nødvendig å gjøre et avvik fra gjeldende retningslinjer for oppgjøret på en slik måte at alle berørte av trygdeoppgjøret blir sikret opprettholdelse av kjøpekraften, uttalte de i det kravet de fremsatte tirsdag.
De påpeker at intensjonene i pensjonsreformen var at løpende pensjon skulle reguleres med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst.
— Dette skulle sikres på en slik måte at antatt lønnsvekst skulle fratrekkes en fast faktor på 0,75 prosent. Problemet med et slikt fratrekk kommer for dagen de år reallønnsveksten er lav. Det må derfor inn en sikringsbestemmelse på området, krever de.
YS, Seniorsaken og Forsvarets seniorforbund skrev under på protokollen.
Lover utredning
Arbeids- og sosialministeren synes det er synd at flere organisasjoner nektet å signere avtalen.
— Jeg er skuffet over at de velger ikke å skrive under. Vi deler en felles bekymring, sier han og sikter til en negativ kjøpekraftutvikling for landets pensjonister.
Han understreker at Regjeringen nå setter i gang en utredning om reguleringsprinsippene, og at hensikten med den er å gjøre «eventuelle endringer for å unngå en utvikling over flere påfølgende år hvor pensjonistene får redusert kjøpekraft».
Statsminister Erna Solberg har allerede drøftet utslagene i årets oppgjør gir med de parlamentariske lederne på Stortinget. Det skjedde i begynnelsen av mai. Da informerte hun om hvordan årets oppgjør kunne slå ut.
Kan leve med dårlige enkeltår
— Vi gjør ingen endringer i år. Vi mener vi kan leve med enkeltår som gir litt ulike utslag. Og det er først når vi nærmer oss jul at vi kan se om det reelt sett blir lavere kjøpekraft, sier statsministeren til Aftenposten.
Hun lover imidlertid en prosess for å se om «slavisk bruk av 0,75 vil være riktig i en situasjon hvor det vil bety lavere kjøpekraft for pensjonistene over flere år» og opplyser at Regjeringen skal utrede konsekvensene og se på om «vi skal ha noen utglattingsmekanismer».
Men både statsministeren og parlamentariske ledere i flere andre partier som står bak pensjonsforliket, sier det ligger fast.
— Ja, og det ligger til grunn for det hele, sier Solberg til Aftenposten.
Frp mot pensjonsreformen
Frp var ikke med på det store forliket om pensjonsreformen. Som nestleder i Frp, karakteriserte Siv Jensen i sin tid pensjonsforliket som«lovfestet ran» av fremtidige pensjonister.
Og så sent som på Frps landsmøter i starten av mai i år minnet partileder og finansminister Siv Jensen om partiets motstand mot dagens ordning.
— For Regjeringen er det viktig å snu alle steiner slik at man kan finne frem til en løsning som hindrer at alderspensjonistene blir de store taperne i år etter år med moderate lønnsoppgjør. Samtidig er det viktig at en slik løsning ivaretar bærekraften i pensjonssystemet, sier Eriksson.
-Vi vil vurdere om eventuelle endringer skal gjelde fra og med 2016, eller om man ved trygdeoppgjøret i 2016 også skal ta hensyn til en eventuell redusert kjøpekraft i 2015. Det må vi komme tilbake til, sier han.
845.000 pensjonister
Ved utgangen av mars i år var det bortimot 845.000 alderspensjonister. Ikke alle disse får redusert kjøpekraft. Minstepensjonistene blir som nevnt ikke rammet.
Lav sats: 139 728 kroner ( ektefellen har pensjon)
Ordinær sats: 162.566 kroner (ektefellen har uføretrygd eller inntekt over 2 G)
Høy sats: 175.739 kroner (enslig minstepensjonist, samt pensjonist med ektefelle med inntekt under 2 G)
Særskilt sats: 274.085 kroner (forsørger ektefelle over 60 år og fyller vilkårene for rett til ektefelletillegg)
Gifte og samboende pensjonister
To minstepensjonister som er gift eller samboende får mindre utbetalt pr. person enn en enslig minstepensjonist.
Denne reduksjonen (avkortingen) av pensjonen til gifte og samboende har Frp vært motstander av i svært mange år.
I forhandlingene mellom Høyre og Frp og de to sentrumspartiene i Nydalen høsten 2013 fikk Frp gjennomslag for å redusere avkortingen fra 15 til 10 prosent.
I fjorårets oppgjør ble det ikke gjort noe for å redusere denne avkortingen.
— Vi kommer tilbake til hvordan vi skal kvittere ut det punktet , sier Eriksson og legger til at «vi har til hensikt å levere på det i løpet av perioden».
Grunnbeløpet øker mer enn alderpensjonen
Trygdeoppgjøret handler ikke bare om alderspensjon, men får også direkte konsekvenser for folk som mottar en uførepensjon eller f.eks. arbeidsavklaringspenger og en rekke andre ytelser som beregnes ut i fra folketrygdens grunnbeløp (G).
Nytt gjennomsnittlig grunnbeløp i folketrygden øker med 2,49 prosent - til 89.502 kroner. Fra 1. mai settes det opp fra 88.370 til 90.068 kroner - en økning på 1,92 prosent.
Minste årlige ytelse for uføretrygdede utgjør etter reguleringen:
Ordinær sats : 205 355 kroner (2,28 G, ufør som lever sammen med ektefelle eller samboer)
Ordinær sats for ung ufør : 239 581 kroner ( 2,66 G)
Høy sats: 223.369 (2,48 G, enslig uføretrygdet)
Høy sats for ung ufør : 262.098 kroner (2,91 G)
Interessert i saker om politikk? Følg oss på Facebookog Twitter, og hør vår podcast her.