Ikke naive blåstrømper – bare optimistiske!

Jette Christensen sier i Aftenposten på søndag at vi blåstrømper er naive. Ja, vi tror på — og ønsker oss - et samfunn der den enkelte kvinne har frihet til å velge selv. Men det er ikke naivitet. Vi har full tiltro til at dagens moderne kvinne klarer å ta de beslutningene som er best for henne og hennes familie.

Norske kvinner står sterkere enn noen gang. Det at mange velger annerledes enn det venstresidens likestillingsidealer legger opp til, er ikke ensbetydende med at vi alle er ofre for en undertrykkende patriarkalsk samfunnsstuktur.

Ja, vi ser fremover

Christensen sier at vi ønsker å justere politikken ut fra hvordan vi skulle ønske samfunnet er, og ikke hvordan det faktisk er. Det er riktig.

Et samfunn ville ikke utvikle seg mye hvis ingen turte å se fremover, tenke nytt og forsøke å gjennomføre de endringene som kreves for at vi skal få det samfunnet vi ønsker. Kvinnekampen er et godt eksempel på det . Takket være den jobben feminister og kvinnesakskvinner har gjort før oss, lever vi i dag i et samfunn der kvinner er langt mer likestilte enn de var på 70-tallet. Derfor mener vi det er på tide åtenke nytt. Dette innebærer å revurdere noen statlige reguleringer. Ideen om at kvinner er en gruppe undertrykt av patriarkatet, er gått ut på dato. Hvorfor vil vi tilbake til en holdning som gjør oss til ofre?

Christensen sier at mulighetene er ulikt fordelt mellom kvinner og menn. Selvfølgelig er det er det fortsatt forskjeller i Norge, men de fleste ulikhetene er ikke et resultat av kjønn.

På skoler og universiteter ser vi i dag at kvinner tar over studier som tidligere har vært dominert av menn. De har de samme mulighetene til å gjøre karriere. Det er ikke lenger forventet av kvinner at de skal være hjemme, faktisk er det nærmest blitt sosialt stigmatiserende å være hjemmeværende.

Vil oppheve mødre— og fedrekvoten

Christensen sier at det er et hinder at kvinner i arbeidslivet antas å være borte i ett år etter de har født, mens menn bare er borte i tre måneder. Det er vi enig i. Derfor vil vi oppheve mødre- og fedrekvoten, og gå inn for en fri foreldrepermisjon der hver enkelt familie står fritt til å vurdere hvem som skal være hjemme.

Hvis det betyr at kvinner velger å ta større del av permisjonstiden, må vi anerkjenne det som reelt valg fra hennes side.

Regulering ikke veien til frihet

Statsfeminismens utgangspunkt er at vi må endre strukturer i samfunnet for å skape mer frihet til flere, sier Christensen. Som mange andre på venstresiden, tror hun at flere reguleringer fører til større frihet. Det stemmer ikke lenger på likestillingens område.

Kvinner er ikke en homogen gruppe der alle vil det samme. Norske kvinner har forskjellige preferanser og behov. En liberal likestillingspolitikk vil sikre mer frihet til flere, fordi vi får muligheten til velge selv innenfor gitte rammer. Foreldrepermisjon er et eksempel.

Må bevise uten hjelp fra staten

Flere av reguleringene som ble innført i statsfeminismens ånd har bidratt til å forandre holdninger. Det er bra. Men det betyr ikke at vi skal innføre stadig nye særreguleringer for kvinner.

Vi trenger stadig holdningsendringer. Men vi tror ikke lovreguleringer er veien å gå. Det er ikke en positiv utvikling hvis en lov fortsetter å bygge opp under at kvinner trenger privilegier. Nå må kvinner få bevise at de kan like godt som menn – uten hjelp fra staten.

Les også: