Erling Lusæter har hatt egen vindmølle i 17 år. Erling Lusæter har hatt egen vindmølle i 17 år. Foto: Hanna Kristin Hjardar / E24

Erling kjøpte egen vindmølle – tjente inn investeringen på åtte år

Da bonde og Senterparti-politiker Erling Lusæter fryktet økte strømpriser på begynnelsen av 2000-tallet, gikk han likeså godt til innkjøp av sin egen vindmølle.

900 meter over havet i Heidal i Gudbrandsdalen står en enslig vindturbin på gårdsplassen til Erling Lusæter.

Gjennom 17 år har vindmøllen produsert strøm til dyrehold og gårdsdrift, og vel så det. I løpet av et normalår produserer turbinen 350.000 kilowattimer med strøm. Lusæter bruker kun en tiendedel, resten går inn på strømnettet til det lokale kraftselskapet Eidefoss.

– Det er ikke så lukrativt med landbruksyrket i dag. En må legge inn stor innsats for lite fortjeneste, sier Lusæter.

Vindmøllen gir ekstra inntekter.

Rundt ham står et femtitalls høylandsfe, en skotsk kurase med tykk pels som beiter ute året rundt. Lusæter var den første som importerte en stor andel av kurasen til Norge.

Og i 2004 var han en av de første som satte opp en vindmølle på norsk jord.

Kulturlandskapet i Heidal begynte å gro igjen etter at geiter stakk av til hyttenaboer. Lusæter lette etter måter å løse dette på og kom over kurasen høylandsfe som beiter ute året rundt. I 1992 fikk han på plass 51 kuer – og siden har rasen spredt seg over hele landet. Foto: Hanna Kristin Hjardar / E24

Millioninvestering

På starten av 2000-tallet var det en situasjon som dagens nordmenn kan kjenne seg igjen i: Strømprisene var i ferd med å øke.

Lusæter og familien hadde et stort strømforbruk på grunn av gårdsdriften, og bonden begynte å fundere på hva han kunne gjøre for å spare penger.

Han hadde tidligere vært i Tyskland og Danmark og latt seg fascinerende av vindturbinene han så der. I 2002 søkte han om tillatelse fra kommunen, tok opp lån og gikk til innkjøp av en utstillingsmodell fra den danske vindkraftpioneren Vestas. I 2004 ble turbinen satt opp.

Prislappen: 2,5 millioner kroner.

– Alt i livet er dyrt, sier Lusæter og ler på spørsmål om det var en dyr investering.

Det har vært en investering han har tjent gode penger på. I løpet av åtte år betalte han ned lånet.

Erling Lusæter er fulltidsbonde, Senterparti-politiker i Sel kommune og altmuligmann. Han har lært seg «alt som er å kunne» om vindmøllen fra Vestas. Foto: Hanna Kristin Hjardar / E24

Medvind og motvind

Inne i gårdshuset fra 1750 står møbler med vakre treutskjæringer som Lusæter har laget selv. Med et glass solo i hånden, forteller bonden om den strabasiøse ferden som måtte til for å få vindmøllen på plass i Heidal.

Det var ikke bare medvind den gangen.

Lusæter tok opp lån til å bygge vindmøllen, og betalte den ned på åtte år ved hjelp av pengene fra produksjonen og gårdsdriften. Foto: Hanna Kristin Hjardar / E24

– Bygdefolket var spent på hele prosjektet, men enkelte av hytteeierne rundt her likte ikke prosjektet noe særlig. De sendte inn protester og ordnet seg advokat for å kjempe imot vindmøllen, sier Lusæter.

Prosjektet ble utsatt etter behandling av klagen hos fylkesmannen. Men da turbinen fikk en egen reguleringsplan, stilnet protestene. Siden har Lusæter opplevd at folk har vært positive og nysgjerrige.

Erling Lusæter er utdannet treskjærer og har flere flotte møbler inne i gårdshuset som har stått der i generasjoner. Foto: Hanna Kristin Hjardar / E24

Positiv til mer vindkraft

Kraftforbruket i Norge er ventet å øke de neste årene. En måte å møte behovet på er å bygge ut mer vindkraft, men de siste årene har motstanden mot vindkraft på land økt.

Utbyggingen vil trolig bremse kraftig opp i årene som kommer.

Lusæter kan forstå at det er motstand mot vindkraft som settes opp i urørte områder, men mener at turbiner må kunne settes opp på ubebodde steder.

– Når en protesterer mot vindmølleparker som en ikke ser en gang, da tenker jeg at vi har det for godt i Norge, sier han og legger til at vindmøller kan skape arbeidsplasser og inntekter.

Han mener myndighetene har gjort mange feil og trekker frem at modellen i Danmark hvor lokalsamfunnet fikk inntekter, hadde lønt seg også her til lands.

– Når pengene strømmer inn til lokalsamfunnet, så tåler dem en vindmøllepark. Jeg tror det er så enkelt, sier han.

Lusæter leverer strømmen fra sin private vindmølle til det lokale kraftselskapet Eidefoss. Derfra fordeles strømmen utover via strømnettet. Foto: Hanna Kristin Hjardar / E24

Vil se et grønt skifte

Hvis strømforbruket øker, vil Norge kunne få nye perioder med høye kraftpriser ved tørt vær. Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum ønsker å satse på havvind og oppgradering av vannkraft, men åpner ikke for mer vindkraft på land, selv om NVE sier at mer vindkraft vil kunne dempe fremtidige strømpriser.

Lusæter er klar på at verden gradvis skal over fra olje til fornybart.

– Det har noe med realismen å gjøre. Nå skal fly, tog, ferger og nesten all biltrafikk over på elektrisk drift. Vi må ha vindkraft for å produsere nok strøm, sier Lusæter.

– Vi kunne ha tilført Europa all strømmen dem trengte bare på norskekysten, sier han.

Lusæters høyfjellsgård fra 1750 ligger på en høyde i Heidal mellom nasjonalparker som Rondane og Jotunheimen. Foto: Hanna Kristin Hjardar / E24

Men Senterpartiet er ikke veldig positive til disse kablene som må bygges for å fordele fornybar strøm i Europa. Hva tenker du om det?

– Jeg synes de er litt for konservative på akkurat det med de kablene. Du ser du jo nå med kabelen som går til Tyskland – vindmøllene begynte å blåse der lenge før den vinden kom hit. Og da datt jo strømprisene her. Vi er jo ikke alene i Europa, sier han.

Lusæter presiserer at han ikke er EU-tilhenger, men at han ser at EU er bra for mange ting.

– Vi bor ikke på hver vår tue lenger. Samarbeid skaper tillit, og vi produserer hverken biler eller traktorer i Norge, men vi kan levere energi for å gjøre det, sier han.

Lusæter har 40 melkekyr på gården i Heidal i tillegg til rundt 50 høylandsfe som beiter ute. Foto: Hanna Kristin Hjardar / E24

Vindkraft ikke tema i kommunen

– Fornybar energi er viktig, sier ordfører Eldri Siem i Sel kommune til E24s spørsmål om fornybar energi og vindkraft.

Hun trekker frem at utbyggingen av Nedre Otta vannkraft, som ble sluttført for ett år siden, har vært viktig for kommunen. Nedre Otta var et av de største vannkraft-prosjektene i Norge i 2020, ifølge NVE.

– Utbygging av vindkraft har ikke vært oppe som tema i kommunestyret, sier Siem.

Strømmen dekker behovet til 30 boliger. Erling Lusæter forstår ikke helt den sterke motstanden mot møllene. Foto: Hanna Kristin Hjardar / E24

Vil investere mer

Lusæter er langt fra ferdig med å investere fornybart. Han ønsker seg blant annet en helelektrisk flyplass i Gudbrandsdalen som kan frakte turister til nasjonalparkene rundt og skaffe arbeidsplasser til innlandet. Han ønsker seg luftskip og forteller at han har den eneste godkjente ankerplassen for luftskip i Norge. Og han ønsker seg flere elektriske biler.

Lusæter har også en eldre traktor på gården som han ikke har tenkt til å bytte ut før han finner en som går på strøm.

– Jeg har spurt Felleskjøpet om de klarer å skaffe meg en elektrisk traktor. Jeg spør ganske ofte, sist for en måned siden, sier han.