Fra rundt 90 milliarder i dag skal norsk sjømatnæring vokse kraftig og omsette for 250 milliarder i 2030 og hele 550 milliarder i 2050. Det tror Karl Almås, adm.dir. i SINTEF Fiske og Havbruk, som sammen med Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab og Norges Tekniske Vitenskapsakademi denne uken lanserer rapporten "Verdiskaping basert på produktive hav i 2050".

— En seksdobling høres kanskje mye ut, men vi har brutt ned denne næringen i åtte områder og sett på den potensielle veksten i hver enkelt sektor. Vi mener vi har gode estimater og et godt faktagrunnlag. Dessuten traff vi godt på våre prognoser for utviklingen fra 1999 til 2010. Omsetningen doblet seg i denne perioden, sier Almås.

Flere munner å fø

Forskerne peker på en rekke utviklingstrekk de mener vil bidra til veksten de neste 40 årene. Dette er noen av dem:

  • Vekst i tradisjonell sjømatproduksjon fra 2,7 mill. tonn i 2010 til 4 mill. tonn i 2050. Økningen kommer gjennom høsting av nye arter også på lavere nivåer i næringskjeden, bedre forvaltning og bedre utnyttelse av hver fisk.

  • Økt behov for mat fordi verdens befolkning øker fra rundt syv milliarder i dag til ni milliarder i 2050. * Økt kjøpekraft i fremvoksende økonomier som Kina, Russland og India og en generelt økende interesse for sunn mat.

  • Utvikling av nye industrier basert på alger og andre marine ressurser.

  • Akkurat som i oljenæringen, kan norske leverandører til sjømatnæringen bli eksportører av kunnskap, tjenester og utstyr til internasjonale markeder.

Følg oss på Facebook!

Mer fisk i Oslo

Frank Asche, professor i økonomi ved Universitetet i Stavanger, sier sjømatnæringen vil prege norsk næringsliv i større og større grad.

— Vi har allerede sett at den blir viktigere. Mediene skriver om laks ukentlig, og det har dukket opp en skare av advokater, konsulenter og analytikere med laks som spesialfelt. Disse kommer i tillegg til de mer direkte underleverandørene som for eksempel fôrprodusentene. Veksten kommer altså ikke bare langs kysten, men også i de store byene fordi næringen blir mer og mer profesjonalisert. Også Oslo vil få mer næring relatert til sjømat, sier han .

Asche, som ikke har vært med på å utvikle rapporten, mener anslagene må betegnes som et "hvis alt lykkes-scenario".

- Dersom utviklingen går slik rapporten beskriver, vil sjømatnæringen gå forbi prosessindustrien og bli Norges nest viktigste næring, sier Asche.

I 2011 utgjorde sjømat 5,8 prosent av norsk totaleksport, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Det årlige bidraget til bruttonasjonalproduktet (BNP) ligger på mellom én og to prosent.

- Hvis estimatene slår til, vil verdiskaping i sjømatsektoren kanskje komme opp mot fem prosent av BNP og 10-12 prosent av eksporten, men dette er det veldig vanskelig å anslå, for det kommer an på utviklingen i andre næringer, sier Asche.

Viktig etter oljen

Fiskeri- og kystministeren presenterer funnene i den nye rapporten på en messe i Trondheim i dag. Berg-Hansen mener inntektene fra sjømatnæringen i fremtiden kan bli sentrale når oljeinntektene svinner hen.

— Vi vet at olje- og gassressursene en gang vil ta slutt, og det er ingen tvil om at vi trenger andre næringer til å ta over. Sjømatnæringen har evighetens perspektiv og kan få en veldig viktig rolle i å skaffe Norge store eksportinntekter også i fremtiden, sier Berg-Hansen.

Hun får støtte av Asche:

- Sjømat kan bli en av næringene som holder den norske økonomien gående når oljeproduksjonen går mot slutten, sier han.

– Veksten kommer ikke av seg selv

— Jeg vil dempe optimismen litt og påpeke at det vil kreve utrolig mye langsiktig og tungt arbeid for å oppnå den veksten som skisseres i rapporten, sier Torger Reve, professor i strategi og industriell konkurranseevne ved Handelshøyskolen BI.

Det er ingen tvil om at det er en næring med et betydelig vekstpotensial, men jeg er ikke klar til å utrope at sjømat vil overta for olje.

Han har tidligere i år presentert boken "Et kunnskapsbasert Norge" hvor han tar til orde for at Norge bør satse på tre næringer som kan lykkes internasjonalt: Offshorenæringen, den maritime næringen og sjømatnæringen. Reve mener scenarioet med en seksdobling av omsetningen i sjømatnæringen frem til 2050 må betegnes som en maksimumsvekst.

- Det er ingen tvil om at det er en næring med et betydelig vekstpotensial, men jeg er ikke klar til å utrope at sjømat vil overta for olje. Innen oppdrett har vi miljøutfordringer og problemer med sykdom som næringen må løse. Dessuten har vi sett at viktige markeder som Russland og Kina i en periode plutselig bestemmer seg for at de ikke vil ha norsk laks.

Reve mener også at satsingen på utdanning og forskning relatert til sjømatnæringen må bli bedre.

- Mye av veksten må komme innen leverandørindustrien for der har vi få naturgitte begrensninger. Skal vi klare å bygge opp en serviceindustri slik vi har gjort i oljenæringen, må vi være helt i front på kunnskap, sier Reve.

Det er fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen enig i:

— Forskning er helt avgjørende. Jeg leder egentlig et forskningsdepartement, for en tredjedel av budsjettet vårt går til forskning. Vi er gode på mange områder, som for eksempel fiskeforvaltning, men et område vi er dårlige på er forskning knyttet til leverandørindustrien og nye næringer som tang, tare, alger og utnyttelse av fiskeavfall. Dette må vi bruke mer ressurser på, sier Berg-Hansen.