Bompengebetaling avhengig av CO2-utslipp, ingen vanlige dieseldrosjer og busser etter 2015. Miljøsertifisering av alle kommunale virksomheter innen 2019. — Progressive forslag, innrømmer Astrup.

Det er en uventet eim av 1960-tall over den nye språkbruken til en ny generasjon Høyre-aktivister på miljøsiden. Revolusjon. Progressivt. Endringer. Men Astrup er ingen skjeggete maoist.

— Jo, det er mulig å gjøre noe som monner med utslippene fra transportsektoren, mener Høyre-representanten fra Oslo som ikke ble miljøvernminister under regjeringsskiftet i fjor høst, men som nå presser partiet fra sin plass i energi og miljøkomiteen fra Stortinget.

— Det er helt nødvendig å gjøre noe som monner dersom Norge skal nå de klimamålene som er fastsatt hjemme, og i tillegg være med på en global klimadugnad. Her har byer og kommuner en sentral posisjon, mener han.

Resolusjon

Høyre skal drøfte bymiljø på landsmøtet og komme opp med en egen resolusjon. Astrup leverer mange innspill. Dette er noen av dem:

  • Innføre lav- eller nullutslippsstandard ved kjøp av alle nye tjenestebiler, så lenge teknologien er tilgjengelig.

  • Krav om lav- eller nullutslippsstandard for nye busser, rutebåter og drosjer.

  • Vurdere å innføre miljødifferensierte bompengesatser i de store byene som skal gi samme inntekter som i dag.

  • Miljøsertifisere alle kommunale virksomheter innen 2019.

  • P assivhusstandard for alle nye kommunale bygg fra 2015 og nær nullenergistandard fra 2020 .

Bompengeavgifter

- Miljødifferensiering av bompengeavgiftene. Vil du smugle rushtidsavgift i storbyene inn bakveien?

— Nei. Dette handler om å differensiere bedre på miljøsiden i områder hvor man har bompenger. I dag er det enten gratis eller fullpris for biler. Hvis vi innførte en glidende skala hvor mindre forurensende biler betalte mindre i bomringen, ville det på sikt gjøre det mer lønnsomt å kjøre miljøvennlig.

- Hvordan kan dette innføres i praksis? Skal det knyttes til de elektroniske bombrikkene?

— Ja. Man kunne tenke seg at bilene ble delt opp i kategorier etter utslipp. Det finnes jo offisielle tall for utslipp til bilmodellene. I tillegg til rene elbiler eller hydrogenbiler med null utslipp, kunne man etablere kategorier med utslipp f. eks 0–50 g CO2 pr./pr. km, 50-100, 100-150, 150–200 og over. Hensikten er ikke å få inn mer penger, men å vri bilbruken til mindre forurensende kjøretøyer.

- Hva tror du taxisjåførene kommer til å si hvis det blir forbudt med de kjente dieseldrosjene etter 2015?

— Jeg tror drosjenæringene vil være med og bidra til bymiljøet. Det vil også være penger å spare for dem i form av lavere drivstoffutgifter. Det koster omtrent to kroner pr. mil å kjøre elbil, mot syv-åtte kroner for en dieseldrosje.

Bellona fornøyd

Miljøorganisasjonen Bellona er overveiende positiv til de nye Høyre-signalene:

— Her er det mange gode initiativer fra Astrup som Bellona gjerne støtter. Bellona viste i fjor i en egen rapport at allerede i dag kan for eksempel taxinæringen i storbyene gå over til elbiler, sier Martin Hviid Nielsen, rådgiver på teknologi- og samferdselssektoren.

Nielsen mener en av utfordringene med å få til det grønne skiftet er kompetanse og ressurser i kommunene, og at de derfor trenger hjelp fra staten.

— Da må Astrups eget parti i regjering gå motsatt vei av det de gjorde i fjorårets forslag til budsjett og øke bevilgningene til Transnova – Statens verktøy for klimaeffektiv transport – og ikke kutte i dem slik de foreslo i fjor, sier han.

I tillegg mener han det er nødvendig å styrke Statens eget organ for å hjelpe kommunene i å gjøre de gode innkjøpene.

— «Posten Miljøhensyn i offentlige innkjøp» ble kuttet i statsbudsjettet i fjor. Den må tilbake og styrkes slik at kommunene hjelpes til å gjøre de gode valgene i det daglige, sier Nielsen.

Frp: gulrot fremfor pisk

Regjeringspartner Frp vender ikke tommelen ned for alt. Oskar Grimstad som sitter i energi- og miljøkomiteen på Stortinget sammen med Astrup, er åpen for mye:

— Deler av det han foreslår er veldig enkelt å slutte seg til. Noe vil skape debatt, og noen punkter vil han ikke kunne regne med støtte fra oss på. Vi støtter ham i at kommuner og fylkeskommuner er storleverandører av tjenester. De har helt klart en oppgave i å gå foran på miljøsiden og bli premissgiver og skape handelsvarer av miljøvennlige alternativer.

- Bompengebiten?

— Det er litt mer kontroversielt. Barnefamilier og folk som ikke har så mye penger, kan rammes av en slik løsning. Det viktigste for oss er å bruke gulrot fremfor pisk.

-Bare lavutslippstaxier og busser etter 2015?

— Det blir det nok også en diskusjon rundt. Hvem skal ta regningen? Kundene? Men Astrup lager et godt utgangspunkt for en positiv debatt som kan løfte interessen for alternativene som finnes, sier han.