Det svenske kleskonsernet H&M gir etter for press og offentliggjør hvem som er leverandørene deres.

— Vi har tidligere sagt at vi ikke ønsker åoffentliggjøre denne listen av konkurransehensyn. Nå finnes det ikke lenger noerisiko ved å være åpne om dette, sier Karl-Johan Person, arving og toppsjef i motekonsernet da han la frem førstekvartalsresultatene i dag.

Ansvarlig for samfunnsansvar Helena Helmersson utdyper overfor Aftenposten at det har vært et spesielt stort press på H&M i Norge, Sverige og Danmark om forholdene på fabrikkene deres.

— Det er ikke like stort krav fra forbrukerne i andre land, som det er i Norge og de skandinaviske landene. Men vi ser at samfunnsansvar er en global trend som vi vil være ledende på, sier hun.

Selskapet har avvikende regnskapsår og leverer nå tall for desember, januar og februar. Totalt hadde selskapet en omsetning på 33,1 milliarder svenske kroner i første kvartal mot 32,5 milliarder i samme kvartal i fjor. Resultatet før skatt ble på 3,2 milliarder svenske kroner mot 3,7 i samme periode i fjor.

Mye negativ presse

H&M har vært overrasket over at det ble skrevet så mye negativt om dem fordi de ikke offentliggjorde leverandørlisten.

— Vi ønsket ikke at det at vi ikke gjorde det skulle oppfattes negativt. Men nå gjør vi det og håper det vil inspirere andre til også å vise hvor varene produseres.

I dag produseres 80 prosent av H&Ms varer i Asia og resten i Europa. I Asia er de to store landene Bangladesh og Kina.

Av listen som nå er offentliggjort på konsernets hjemmesider kommer det frem at H&M kjøper klær produsert i blant annet Bulgaria, Egypt, Kina, Indonesia, Hellas, Italia, Nederland, Sør-Korea, Thailand, India, Vietnam, Bangladesh og Sri Lanka.

— Vi jobber derfor veldig mye med Bangladesh for å påvirke arbeidsforholdene der. Da jobber vi både med lønn, brannsikkerhet og utdannelse av fabrikkarbeiderne, sier Helmersson.

- Den mye mindre turtøyprodusenten Stormberg har gått hardt ut mot dere i Norge. Har dere blitt inspirert av deres åpenhet rundt leverandørforholdene?

— Å være en liten aktør er mye enklere enn å være så stor som H&M er. Men vi har lagt merke til hva de gjør. Vi ønsker å jobbe for at alle ansatte i klesindustrien skal få det bedre, ikke bare de som jobber for oss, sier Helmersson. Hun peker på at de har rundt 200 fabrikker i Bangladesh, mens det totalt finnes 4500 fabrikker i landet.

Et gjennombrudd

Organisasjonen Framtiden i våre hender har i flere år engasjert seg sterkt i arbeidet med å få åpnet leverandørlistene til de store klesaktørene. Tidligere i år stemplet de H&M som etikkversting på grunn av kjedens asiatiske arbeideres arbeidsvilkår.

Fagrådgiver Carin Leffler kaller H&Ms offentliggjøring «et skikkelig gjennombrudd». H&M er det hittil største av verdens kleskonserner til å offentliggjøre leverandørlistene sine.

– Dette er et veldig viktig signal til forbrukerne om at man ønsker mer åpenhet. Når H&M nå blottlegger sin produksjon på denne måten, gir det fagforeninger, frivillige og journalister en helt ny mulighet til å etterprøve H&Ms etiske standarder. Tidligere har de hatt monopol på informasjon om forholdene ved fabrikkene deres, sier Leffler.

Hun sier nå at Framtiden i våre hender og andre organisasjoner nå kan jobbe langsiktig med å forbedre arbeidsforholdene og lønnsnivået ved fabrikker i sør.

– Med en gang vi oppdager kritikkverdige forhold i for eksempel Kambodsja, har vi nå muligheten til å sjekke om det produseres H&M-klær der, sier Leffler.

– Er det grunn til å tro at det produseres klær for HM under kritikkverdige forhold i sør?

– Ja, selvfølgelig. Det er hevet over enhver tvil. Nå legger H&M til rette for et samarbeid om å bedre forholdene, sier Leffler.

Varner åpner også opp

I går ble det kjent at Varner offentliggjør sine leverandørlister. Varner eier blant annet kleskjedene BikBok, Dressmann, Carlings og Cubus. Annabelle Lefébure-Henriksen, direktør for samfunnsansvar i Varner, forteller at dette er noe de de har overveid over lengre tid.

- For oss handler dette om å imøtekomme ønske om åpenhet fra våre kunder. Vi opplever at de i større grad enn tidligere ønsker og forventer mer informasjon om produktene de kjøper. Vi har gjort en avveining mellom forretningsmessige hensyn og et økende informasjonsbehov fra våre kunder, sier Lefébure-Henriksen.

Også forbrukerminister Inga Marte Thorkildsen har engasjert seg i temaet. Hun har tidligere etterspurt større åpenhet fra kleskjedenes side.

-Dette er en positiv endring fra Varner-gruppen. Som en av gigantene på det norske klesmarkedet tar de ansvar og går foran med et godt eksempel, sier Thorkildsen i en pressemelding.