Overbevist om at renten skal opp

– Siden sist rentemøte har inflasjonen vært greit på linje med det Norges Bank estimerte. Det er det viktigste nå, sier Sjeføkonom i Akershus Eiendom, Kari Due-Andersen til E24.

Hun føler seg trygg på at Norges Bank følger det de signaliserte i juni og hever renten med 0,25 prosent.

Da inflasjonstallene fra juni kom, bredte det seg litt usikkerhet i markedet, ettersom inflasjonstallene var overraskende høye, påpeker hun. Situasjonen er imidlertid en annen nå.

Prisveksten i Norge dempet seg til 5,4 prosent i juli, sammenlignet med året før, ifølge SSB. Det var en større nedgang enn ventet.

Kjerneinflasjonen (uten energipriser og endringer i avgifter), som Norges Bank er mest opptatt av, havnet på 6,4 prosent. Det var som ventet.

Slaget står om neste heving

Sjeføkonom i Nordea, Kjetil Olsen, er også overbevist om at det blir en heving på 0,25 prosentpoeng når beslutningen kommer fra Norges Bank klokken 10 i dag.

– De kommer til å si at de planlegger en renteheving til. Jeg tror ikke det blir noen utslag på valutakurser eller markedsrenter. Den største spenningen, det er marginalt, er om de sier rett ut at de planlegger om det blir renteheving i september eller november, sier han.

Norges Bank har selv uttrykt at de venter en rentetopp på 4,25 prosent. Dersom dagens beslutning går som ventet får vi en rente på fire prosent. Dermed gjenstår det enda en heving ifølge sentralbankens egne prognoser.

– Hvorfor kan ikke Norges Bank heve styringsrenten med 0,5 prosentpoeng med en gang?

– Norges Bank tar en kvarting av gangen fordi det er usikkert hvordan renteøkningene slår i økonomien. Så langt har det gått bedre enn fryktet. Det er også en «backlash» som gjør at virkningen av renteøkningene kan komme senere, sier Olsen.

Dette er Norges Bank

Norges Bank er navnet på den norske sentralbanken, som kan kalles bankenes bank.
Sentralbanken har ansvaret for å sette styringsrenten. Det er renten som bankene får på sine innskudd i Norges Bank, og som bidrar til å styre rentene på lån til både folk og bedrifter.
Selve rentesettingen er bundet av målene i sentralbankloven, som bestemmer at renten skal settes for å sikre lav og stabil inflasjon på nær 2 prosent over tid. I tillegg skal pengepolitikken bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting.
Styringsrenten fastsettes åtte ganger i året, men kan også i ekstraordinære tilfeller, som under coronakrisen, bli endret utenom de fastsatte møtene.
Sentralbanken skal ifølge loven være uavhengig. Regjeringen kan fatte vedtak om målene for sentralbankvirksomheten, men kan ikke gi direkte instrukser om virksomheten, unntatt i ekstraordinære situasjoner.

Brøt trenden

Kronekursen svekket seg kraftig inn mot forrige rentemøte i slutten av juni. Mot toppen kostet én euro rundt 12 norske kroner. Det var i slutten av mai. Etter en dobbel renteheving på 0,5 prosentpoeng styrket kronen seg ned mot 11,1-tallet for én euro.

Den siste tiden har kronen igjen svekket seg, men er fortsatt sterkere enn nivåene før rentehevingen i juli.

– Sentralbanken vet at en stor svekkelse i kronekursen vil gå over til høyere priser. Norges Bank håpet også å vise for valutamarkedet at vi har en sentralbank som gjør det som er nødvendig. De stoppet svekkelsestrenden, sier Nordeas sjeføkonom.

Valutaanalytikere trekker frem rentedifferansen mot utlandet som den viktigste grunnen til kronekursens utviklingen den siste tiden. Investorer vil ofte eie valuta i land med høye renter, fordi det normalt sett gir bedre avkastning å eie valuta i land med lave renter.

– Det ga mening i fjor høst å ta større steg fordi rentenivået var helt feil. I juli var de veldig engstelige for kronekursen. Inflasjonen var også mye høyere enn målsettingene, sier han om hvorfor Norges Bank hevet med 0,5 prosentpoeng i juli.