— Å åpne et bydelssenter i Rona i 2014 er ikke byutvikling, men idioti. Det kom jo 40 år for sent!
Erik Rostoft fikk opp temperaturen mot tampen av lunsjmøtet hos Næringsforeningen i Kristiansandsregionen fredag. Da hadde den daglige lederen for Sørlandsparken Næringsforening først tatt for seg utviklingen fra den spede start med Dyreparken i 1966, via vedtaket om å etablere Timenes Industriområde i 1977, åpningen av Sørlandssenteret versjon 1.0 i 1987, Avenyen i 2009, Ikea året etter og fram til Sørlandssenteret 4.0 stod klart til julehandelen i 2013. Noen flyfotos som ikke engang er 30 år gamle, virket som om de var tatt i en helt annen tid. Litt som Filmrevyen.
Tjenester og kultur
Rostoft var invitert til å snakke om «Sørlandsparken: Muligheter eller trussel?» Det pågår et reguleringsarbeid som skal ende opp i bestemmelser om hva som skal tillates der ute, ikke minst av tjeneste- og kulturtilbud. Første milepæl er høringsfristen 20. februar.
— Selvsagt må det være tannlege der. 6000 mennesker jobber jo i Sørlandsparken. De skal ikke trenge å bruke en halv dag på å få fikset tennene, mente Øivind Grytting Horverak, som driver farge- og interiørbutikker i både Sørlandsparken, Kvadraturen og Søgne.
Miljø
— Du nevnte ikke ordet miljø én gang. Nasjonale føringer legger opp til å bygge tettere og høyere inn mot bysentra. 96 prosent av de som besøker Sørlandsparken, bruker bil, selv om de har kortere avstand til Kvadraturen. Egentlig er jeg forbauset over at ikke flere av Kvadraturens næringsdrivende klager høylytt! lød det engasjert fra Gunnar Strømme, mangeårig kjøpmann, nå eiendomsbesitter på Kjøita.
— Når folk først er kommet til Sørlandsparken, finner de alt de trenger og behøver ikke dra på en ny kjøretur. Dessuten må du huske at mye av det som foregår der, er plasskrevende, parerte Rostoft.
— Vi kommer til å se store endringer fremover. Butikkstruktur, arbeidsformer og -vaner, bilfrie bysentra. Utfordringen er å få flere mennesker til å bo her og benytte seg av alle tjenestene. Vi må bli kjent som gründerbyen! Og vi må ikke fly rundt og si om oss selv at vi er treige! mente en minst like engasjert Liv Britt Kambo. Til daglig er hun leder for Lillemarkens, men samtidig en betydelig eiendomsbesitter.
2050
Sørlandsparken har utviklet seg langt hurtigere enn noen tenkte for 20- 30 år siden. «Den har vokst ti år raskere», som Erik Rostoft uttrykte det. Så trakk han opp konturene av Sørlandsparken anno 2050:
— Én million kvadratmeter næringsareal, 8000- 9000 årsverk, minst 500 virksomheter, nedslagsfelt fra Sør-Telemark til Rogaland, et langt bedre kollektivtilbud enn i dag og 15.000 mennesker som har sine boliger tett opp til parken, ramset han opp - uten at noen syntes å løfte på et øyenbryn.
— Dette er viktig! Alle kan sende inn høringsuttalelser. Det er en rettighet flest mulig bør benytte seg av! oppfordret administrerende direktør Anita S. Dietrichson i Næringsforeningen.