Den nye brannbilen har en slukkealarm som kan strekke seg 16 meter til værs, bore seg gjennom tak og sprøyte ut vann inne i bygninger. Foto: Torstein Øen
Glencores nye brannbil heter Glenn. Foto: Torstein Øen
Den gamle heter Kåre. Foto: Torstein Øen

— Hvis det begynner å brenne i Posebyen vil denne brannbilen være til enorm hjelp. Den har egenskaper som gjør den svært egnet i tett trehusbebyggelse, sier beredskapsleder Kjell Wennerberg ved Glencore Nikkelverk i Kristiansand.

- Teknisk vidunder

Torsdag fikk nikkelverket sin splitter nye brannbil til 4,3 millioner kroner spekket med tekniske finesser. Brannbilen er den aller første i Norge med Rosenbauer slukkearm. Den store løftearmen kan strekke seg 16 meter fra bakkenivå.

Med varmesøkende kamera og videokamera kan den ete seg frem til flammen på utsiden av veggen eller taket. Deretter kan den bore seg gjennom veggen og starte slukking inne i bygningen.

Med det nye utstyret kan brannfolkene være i gang med spylingen lenge før vanlig brannmannskap hadde funnet flammene og skåret seg gjennom veggen med motorsag.

— Brannbilen er et teknisk vidunder, sier Kjell Wennerberg.

Lang arm

Vann- og skumkanonen kan gi 3000 liter i vann i minuttet og kaste vannet opptil 85 meter. På løftearmen er det et eget slukkespyd som kan kjøres gjennom stålvegger og pumpe ut 1000 liter vann i minuttet. På enden av armen er det varmesøkende kamera og videokamera.

— Slukkearmen gjør bilen spesiell. Vi skal levere en lignende bil til Statoils anlegg på Kårstø, sier administrerende direktør Stein Asgeir Egenes ved Egenes Brannteknikk i Flekkefjord som har utstyrt Scania-brannbilen.

Var på Caledonien

Industrivernet ved nikkelverket er naturlig nok mest opptatt av beredskapen på sitt eget store industriområde, men trår til når samfunnet kaller.

Brannbilen de nå kvitter seg med fikk sin ilddåp under Caledonien-brannen i 1986. I tillegg har de rykket ut ved flere store branner på Sørlandet.

— I mine 40 år her har jeg vært med på flere store utrykninger utenfor området, sier riskmanager, Øystein Støle Lohne ved nikkelverket. Han var blant annet med på Caledonien og en alvorlig togulykke i Herefoss på begynnelsen av 80-tallet.

Inne på området hadde de en alvorlig eksplosjon i 2011 som førte til dødsfall.

Kraftig styrke

Industrivernet på nikkelverket har 45 røyk- og kjemikaliedykkere fordelt på fem skift, i tillegg til en ekstra styrke på 12 som alltid jobber dagtid. 10 innsatsledere er fordelt på fem skift.

Alle disse 67 har andre jobber på verket til daglig. To personer er heltidsansatte på bedriftens egen brannstasjon.

Til sammenligning jobber det 44 heltidsansatte brannfolk ved brannstasjonen i Kristiansand.

Glencore har to brannbiler, som nå er døpt Glenn og Kåre. De har en kommandobil, to fastmonterte vannkanoner, 55 sprinkleranlegg, 31 gasslukningsanlegg og 400 brannslukningsapparater.

— Vi har satt som krav at vi skal være i gang med spyling fem minutter etter en alarm har gått. Brannvesenet vil normalt bruke ti minutter hit. De fem minuttene vi sparer betyr utrolig mye, sier Lohne.

- Kan bidra når samfunnets utstyr er brukt opp

Brannsjefen i Kristiansand mener samfunnet har stor nytte av den sterke brannberedskapen ved nikkelverket.

— I antall mennesker har de flere enn vi har i Kristiansand. Vi har 44 mennesker stasjonert i Kristiansand, mens de totalt sett har 67, sier brannsjef Jan Røilid.

Så hører det med til historien at brannfolkene hos brannvesenet er heltidsansatte, mens de på nikkelverket jobber i produksjonen til daglig. Dessuten har brannvesenet 100 deltidsbrannfolk i nabokommunene.

— De har både en styrke og utstyr som kompletterer oss. I tillegg til at det er viktig her på fabrikken, så kan de bidra når samfunnets ressurser er brukt opp ved større hendelser, sier Røilid.

Han så den nye brannbilen til nikkelverket torsdag, og sier de ikke har den typen på brannstasjonen.

— Den har en utrolig bra slukkeeffekt som kan være nyttig ved branner i trange områder, som for eksempel i Posebyen. Den lange armen med slukkespyd kan for eksempel bore seg gjennom tak og sprøyte ut vann der vi ellers ikke hadde kommet så lett til, sier Røilid.