KRISTIANSAND: — Farlig avfall er dagligdagse ting, som blant annet maling, gulvbelegg og impregnert treverk, forklarer Ketil Bergmann, som er HMS- og kvalitetssjef og ansvarlig for satsningen på farlig avfall på Returkraft.
En tankbil ruller inn på anlegget til Returkraft på Langemyr på Dalane i Kristiansand. Den er fylt med farlig avfall. Oljeslam fra tanken skal pumpes direkte inn i avfallsbunkeren som kan romme 4000 tonn avfall.
Fra bunkeren hentes brennstoff til den store forbrenningsovnen. Energien fra ovnen brukes til produksjon av fjernvarme og strøm.
Brytes ikke ned naturlig
I 2011 fikk Returkraft konsesjon til å brenne farlig avfall. Dette er avfall som inneholder stoffer som ikke brytes ned naturlig i naturens kretsløp. Avfallet brennes på 1000 grader celsius, slik at det brytes ned til partikler og gasser som det er mulig å rense via renseanlegget.
— Det er flere og flere aktører som ønsker å benytte seg av våre tjenester i forbindelse med farlig avfall. Det sikrer både økonomi og arbeidsplasser hos oss, sier Pål Bjørsvik, prosjektleder for farlig avfall på Returkraft.
Tjener mer per tonn
Den totale mengden avfall som brennes ved anlegget årlig er i snitt 85.000 tonn husholdningsavfall og 45.000 tonn næringsavfall. Farlig avfall er en del av næringsavfallet, og utgjør om lag 20.000 tonn.
— Vi tjener fra 500 til 1000 kroner mer per tonn farlig avfall sammenliknet med annet type avfall, forteller Odd Terje Døvik, administrerende direktør for Returkraft.
Dette gir Returkraft en ekstra inntekt på mellom 10 og 20 millioner kroner årlig. I 2015 vil bedriften tjene 10-12 millioner kroner på mottak av farlig avfall.
Reduserer underskudd
I år ble Returkrafts virksomhet økonomisk adskilt i to deler, en husholdningsdel og en næringsdel.
Mens eierkommunene og forbrukerne i Kristiansand og de andre kommunene finansierer kostnadene ved å brenne husholdningsavfallet, må kostnadene ved å behandle næringsavfallet dekke seg selv. I 2015 var det budsjettert med et underskudd på 27 millioner kroner i næringsdelen. Som følge av inntekter fra mottak av farlig avfall, blir underskuddet redusert til mellom 15 og 17 millioner kroner.
Diskuterte avvikling
Direktøren sier det er det helt nødvendig å opprettholde produksjonen ved å tilføre forbrenningsovnen næringsavfall.
— Det var diskusjon om vi skulle legge ned næringsdelen, men da hadde vi ikke hatt brensel til å sikre helårsdrift. En nedleggelse ville blitt veldig dyrt, siden vi blant annet har forpliktelser når det gjelder levering av fjernvarme til Agder Energi, påpeker han.
Fem mill. i pluss
Ifølge Døvik vil næringsdelen av virksomheten gå i null i løpet av perioden 2016-2017 - og etter hvert i pluss.
— Det vi opprinnelig trodde skulle gå med underskudd, blir nå snudd til overskudd på grunn av inntektene fra det farlige avfallet, sier Døvik.
I 2015 forventes det at Returkraft vil gå med totalt fem millioner kroner i overskudd.
Returkraft betjener nå et lån på 1,4 milliarder kroner, som skal betales ned i løpet av 20 år. Lånet koster én million kroner i uka i renter og det betales årlig 80 millioner kroner i avdrag.