— Det er en guttedrøm som går i oppfyllelse, sier Vitaliy Slettevoll om enkeltmannsforetaket han på sikt håper skal levere en egenprodusert droneserie som blir kjent i Norge og utlandet.
Mekatronikkstudenter
Fædrelandsvennen treffer studenten og gründeren Slettevoll på kjøpesenteret Sandens i Markens gate i Kristiansand. Sammen med Magnus Mjåland står de på stand for å vise fram dronene til enkeltmannsforetaket SDrone og samtidig gjennomføre en markedsundersøkelse i faget praktisk entreprenørskap, som studentene tar i sitt 3. år som mekatronikkstudenter ved UiA i Grimstad.
Fra deler til ferdigprodukt
— Min første drone ble lagd av trepinner og gaffa-tape, og da den letta og holdt seg i lufta, var jeg hekta, forteller Vitaliy Slettevoll.
Det som for fire år siden startet som en hobby og interesse for å få ting til å fly, ballet på seg da Slettevoll så muligheten for å tjene penger.— Planen var å starte en nettbutikk for å selge byggesett og deler for dronebygging. Men det viste seg at kundene ville kjøpe ferdige droner som kunne flys umiddelbart, foreller Slettevoll.
SDrone, som fortsatt er i startfasen, har tre hovedformål; droneutvikling, service av droner og opplæringskurs. I tillegg til Slettevoll, som står som eier av enkeltmannsforetaket, hjelper Magnus Mjåland til på markedsføringssiden og Thomas Larsen, ferdigutdannet flyingeniør, med papirarbeidet på regelverk og sikkerhet.
1 times flytid
— Nå holder vi på å utvikle en serie med egenproduserte droner som har en flytid på opp mot en time, sier Slettevoll, og legger til at de fleste dronene på markedet har en flytid på rundt 20 minutter for såkalt aktiv flyvning.
— Jeg har lagd spesifikasjonene og samarbeider med et firma som lager deler basert på disse. Prototypen vi utvikler, skal lages i Arendal, og vi blir med det den første merkeproduserte dronen i Norge, sier Slettevoll.
Satser på bedriftsmarkedet
Og mens konkurrenten Elefun, som Fædrelandsvennen omtalte tidligere i sommer, ifølge Slettevoll fokuserer mest på privatmarkedet, har SDrone sett seg ut bedriftsmarkedet.
— Vi sikter oss inn mot bedrifter og spesialproduserer etter krav og ønsker fra kundene, sier gründeren. Han forteller at SDrone er i samtale med både brannvesen, politi og Agder Energi for å kunne samarbeide.
Brann, politi og kraftselskap
— Det er en rekke bruksområder for droner, for eksempel overvåking av skogbrann eller inspeksjon av kraftlinjer ved strømbrudd. Utfordringen er å få bedriftene til å innse hvor stor nytte og forenkling av arbeidsprosesser bruk av droner faktisk kan gi, sier Slettevoll.
— Hvordan går butikken så langt?
— Jeg vil ikke gå ut med noen tall, men bedriften ruller og går, og inntektene vi får, brukes til å utvikle droneserien vår, sier Slettevoll, som gjerne ser investorer komme på banen.
— Vi ser muligheten i markedet, men trenger hjelp på businessida.
- Droner interessant
Agder Energi er ikke fremmed for å bruke droner ved inspeksjon av kraftlinjer.
— Jeg vet at Agder Energi Nett har vurdert å bruke droner i stedet for helikopter ved inspeksjon av kraftlinjer, forteller kommunikasjonssjef i Agder Energi, Christian Altmann, til Fædrelandsvennen.
Han forteller videre at kraftselskapet har regelmessig inspeksjon av sitt 20.000 kilometer lange linjenett, og at droner kan være et ressursbesparende verktøy i så måte.
— Før vinterstormene kommer, bruker vi mest helikopter. Vi inspiserer kraftgatene for å se om man må rydde skog, og da kan droner være en mulighet, sier Altmann uten at han vil love for mye.
— Så gründerne har sett for seg riktige bruksområder?
— De er inne på noe, og det er uansett morsomt å registrere at det skjer innovasjon i landsdelen, sier Altmann.
- Ikke glem markedet
Det er viktig å finne ut hvilke problemer man skal løse for sine potensielle kunder, mener bedriftsrådgiver.
— En generell utfordring mange har er at man er fokusert på teknologi og selve produktet, men glemmer markedet, sier daglig leder i Etablerersenter Vest-Agder (EVA), Atle Tjelflaat, og presiserer at han uttaler seg på generelt grunnlag.
— Et bra teknologisk produkt hjelper ikke, om ikke markedet er interessert, sier Tjelflaat og viser til statistikk som sier at to av tre gründere har gitt seg i løpet av fem-seks år etter oppstart.
— Før du har bevist noe, står ikke investorene i kø. På den annen side trenger man gjerne penger for å kunne bevise noe, så det er en ond sirkel, forteller han, men legger til at Innovasjon Norge har en rekke tilskudd for ulike faser i en gründervirksomhet.