Natur og Ungdom (NU) har gått hardt ut mot prosessen omkring to gamle letelisenser som Statoil sitter på i det mest omstridte området utenfor Lofoten, i Nordland VI. Området ble nemlig åpnet for letevirksomhet i 1996, men ble stengt igjen etter politisk vedtak i 2001. Et vedtak som flere ganger senere er stadfestet, både av Bondevik-regjeringen og Stoltenberg-regjeringen.

Både i 2004 og i 2009 fikk Statoil likevel forlenget letelisensene fra 1996, dog med klausul om at det ikke kunne letes før det eventuelt ble gitt politisk klarsignal.

NU mener letelisensene burde vært trukket tilbake fordi det har vært politisk flertall mot utbygging i så lang tid. Men NU reagerer også på at letelisensene er blitt forlenget flere ganger i denne perioden, helt uten politisk debatt.

— Enda verre er det jo når vi ser at dokumentene fra 2004 har vært hemmeligstemplet. Hvordan skal vi få offentlig debatt da? spør NU-leder Silje Lundberg retorisk.

Ingen forretningshemmeligheter

Jurist Ina Lindahl Nyrud er spesialist på offentlighetsjuss og sitter i Norsk Presseforbunds offentlighetsutvalg, og har gjennomgått dokumentene som den gang ble hemmeligstemplet:

- Her mener jeg det er begrunnet tvil knyttet til hemmeligholdet, sier Nyrud.

«Unntatt offentlighet iht § 5 a» er 2004-brevene fra Olje- og energidepartementet påført. Det viser til den gamle offentlighetsloven, som gjaldt i 2004. Ifølge Nyrud hjemlet ikke den gamle offentlighetslovens § 5 a unntak fra offentlighet.

— §5 a sa bare at dersom det fantes en konkret taushetspliktbestemmelse, skulle opplysningene unntas. Her vises det ikke til noen konkret taushetspliktbestemmelse, og den er i hvert fall ikke å finne i petroleumsloven, sier Nyrud.

Heller ikke den alminnelige taushetspliktbestemmelsen i forvaltningsloven § 13 kan brukes, mener Nyrud. Opplysningene i brevet har ikke karakter av forretningshemmeligheter.

Advokat Ina Lindahl Nyrud påpeker at saken gjelder innsyn i miljøinformasjon hvor innsyn og åpenhet er særlig viktig. Miljøinformasjonsloven, som trådte i kraft 1. januar 2004, skulle sikre et særlig bredt innsyn i miljøsaker.— Det har både Sivilombudsmannen understreket i en lignende sak i 2008, og Lovavdelingen i 2009, fortsetter Nyrud.

Husker ikke lisensene

Daværende olje- og energiminister Einar Steensnæs sier han ikke kan huske å ha hatt saken om forlengede letelisenser på sitt bord.

— Jeg har ingen erinding om letelisensene, men det var mye debatt om selve saken, og det var ikke tvil om hva Regjeringen mente og Stortinget sluttet seg til: Området ble stengt for utbygging.

- Men mange mener letelisensene da burde vært trukket tilbake, ikke bare «frosset» og forlenget?

— Jeg skjønner det, og vi kan gjerne se på hvordan dette er behandlet. Men den politiske realiteten vil være den samme. Utbygging eller ikke avgjøres av et politisk vedtak, ikke av formalia rundt en letelisens som er dysset ned eller strøket ut. Det eneste det eventuelt kan påvirke er en forsinkelse.

Men Lundberg mener lisensene er svært viktig.

— Vi ser jo at disse lisensene nå brukes som brekkstang for utbygging, sier Lundberg.

Må tåle gjennomgang

Steensnæs, som altså ikke husker letelisensene spesielt, kan ikke gjøre rede for hvorfor dokumentene ble unntatt offentlighet. Men han forstår at det reises spørsmål ved det.

- Jeg kan ikke se at det er forretningshemmeligheter eller noe annet som gjør at dette skulle unntas. Vi må tåle en gjennomgang av dette, sier Steensnæs.

For ordens skyld: Da Natur og Ungdom rundt juletider 2012 søkte innsyn i alle dokumenter knyttet til lisenssaken ga Olje- og energidepartementet også innsyn i de hemmeligstemplede dokumentene fra 2004.