Som ventet ble renten kuttet under Den europeiske sentralbankens (ESB) møte torsdag.
Sentralbanken i Frankfurt tar samtidig i bruk virkemidler som omtales som "ikke konvensjonelle" for å styrke veksten i eurosonen. De retter seg ikke minst mot europeiske banker som hittil har vært tilbakeholdne med å låne ut penger.
Engstelige bankdirektører må belage seg på at de må betale renter til ESB dersom de fortsatt skal deponere sin overskuddslikviditet på konti i sentralbanken. Innskuddsrenten for bankenes konti er satt ned fra null til minus 0,10 prosent.
Banker som på den annen side er villige til å låne ut penger, skal etter alt å dømme bli belønnet.
Intet annet valg
Det fremkommer etter møtet i ledelsen i sentralbanken i Frankfurt torsdag.
Tiltakene har vært ventet av de aller fleste.
Sentralbanksjef Mario Draghi hadde egentlig intet annet valg enn å gripe dypt ned i verktøykassen for å få fart på økonomien i eurosonen. Det er den samstemte reaksjonen blant analytikerne etter dagens rådsmøte i ESB.
Spådde riktig
Sjeføkonom Elisabeth Holvik i SpareBank 1 Gruppen spådde i Aftenposten forrige helg at sentralbanken i Frankfurt vil komme med et rentekutt. Les mer her.
Ferske tall fra EUs statistikkontor Eurostat i begynnelsen av denne uken viste at inflasjonen viser en fallende tendens i eurosonen. Det økte spekulasjonene om at ESB tar grep. Fallende priser over lengre tid vil gjøre den enorme gjeldsbyrden i flere kriserammede euroland enda tyngre å bære. Det kan kvele den spede veksten i eurosonen som har vært et lyspunkt i Europa hittil i år.
Den årlige prisveksten i eurosonen kom i vår ned mot 0,5 prosent. Det er langt under sentralbankens mål en prisvekst på oppunder 2,0 prosent. Og risikoen for at eurosonen som helhet skal synke ned i en periode med fallende priser, såkalt deflasjon, har vært betydelig. «I faresonen», er uttrykket som har vært brukt av sentralbankens ledere.
Kan holde norsk rente lav
Eurosonens utvikling har stor betydning for norsk økonomi fordi medlemslandene samlet er Norges største handelspartner. Krisetiltakene fra Draghi & Co. vil neppe få umiddelbare virkninger for Norges Banks linje.
Flere økonomer har likevel spådd at problemene i eurosonen på lengre sikt kan føre til at sentralbanksjef Øystein Olsen og hans kolleger tar seg god tid før de iverksetter den varslede økningen av den norske styringsrenten. Norges Bank vil neste gang vurdere utsiktene i norsk økonomi og pengepolitikken 19. juni.
Den svake veksten og trusselen om deflasjon (fallende priser, red. anm.) i eurosonen kan gi gode tider for norske husholdninger og virkomheter med høy gjeld som er avhengig av lave renter for å nedbetale sine lån. Nordeas sjefanalytiker Erik Bruce spådde nylig at den norske styringsrenten vil ligge uendret gjennom hele 2015, les mer her.
