Utenfor en leilighet på Grefsen i Oslo står det tett med sko. På innsiden vrimler det av folk. Prisantydningen på snaut 2 millioner kroner for 31 kvadratmeter skremmer ingen.

— De fleste leilighetene går langt over takst. Det er ikke lett, sier

Celine Christensen (19), som er sammen med moren Nina Christensen (56).

19-åringen er på utkikk etter sin første leilighet. Det siste året har hun jobbet deltid hos en urmaker og spart penger. Hun har arvet og får støtte av foreldrene. I tillegg må hun låne 1,5 millioner kroner.

— Jeg synes det er skummelt å låne så mye penger. Samtidig tror jeg det er lurt å komme meg inn i boligmarkedet så tidlig som mulig, sier Christensen. Hun tror at prisene kommer til å stige fremover.

Til høsten skal hun studere i Trondheim. Planen er å leie ut leiligheten til hun er ferdig med studiene.

Dagen før var hun også på visning. Hver gang det kom inn et bud, fikk hun en tekstmelding.

— Telefonen pep kontinuerlig. Taksten var 2 millioner. Det endte på 2,5, sier hun.

Rekordhøy pris

Det siste året, til og med april 2015, har norske boligpriser steget med 7,9 prosent på landsbasis, viser statistikk fra Eiendom Norge. Tallene for mai legges frem i dag klokken 11 (følg med på ap.no). Boligpriser målt mot årslønninger har ikke vært høyere siden mellomkrigstiden, ifølge Kjersti Haugland, analytiker i DNB Markets.

- Lav rente over lang tid gjør at folk tror at den kommer til å forbli lav i lang tid fremover. Det er en viktig årsak til at boligprisene stiger. Forventningene om lave renter gjør at mange strekker seg ekstra i budrundene, fremholder Haugland.

Resultatet er at nordmenns gjeld har økt svært mye de siste årene. Det er særlig de yngste med best utsikter til inntektsvekst som strekker gjeldsstrikken lengst, men også middelaldrende slår inn i statistikken fordi de tar opp rammelån for å øke forbruket eller hjelpe unge inn på boligmarkedet.

Tall fra Finansdepartementet viser at husholdningenes gjeldsbelastning er historisk høy. I 1978 hadde nordmenn i gjennomsnitt lånt bare litt mer enn sin årlige disponible inntekt. Ved årtusenskiftet hadde det økt til 135 prosent av inntekten. I 2014 var gjeldsbelastningen rekordhøye 224 prosent av den disponible inntekten.

Det rekordhøye gjeldsnivået gjør at den økonomiske nedturen kan bli bratt hvis pilene først begynner å peke nedover.

Negativ spiral

Samtidig med den kraftige veksten i boligpriser og gjeld, er mørke skyer i ferd med å komme inn over norsk økonomi. Oljeprisen har falt betydelig det siste året. Den økonomiske veksten har bremset opp, arbeidsledigheten har økt litt. Finansdepartementet tror at ledigheten ikke vil øke fra dagens 4,1 prosent. To av Norges største økonomiske analysemiljøer er mer pessimistiske: DNB spår at arbeidsledigheten kommer til å øke jevnt og trutt til 2017 med en topp på 130.000, noe som utgjør 4,5 prosent av arbeidsstyrken. Swedbank tror at ledigheten kan komme opp i 5 prosent.

Den høye gjelden gjør forbrukerne og økonomien mer sårbar. Omslaget i økonomien kan bli kraftigere fordi folk har mindre å gå på i privatøkonomien hvis renten eller arbeidsledigheten øker.

- Da kan vi få en negativ spiral. På grunn av den høye gjelden må folk stramme inn livremmen mer. Hvis folk bruker mindre penger, rammer det bedriftene som vil gå dårligere og må si opp flere, sier Haugland.

Lav rente lenge

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank fremholder at erfaringen fra historien er enkel.

- Dersom gjelden øker mye, er risikoen stor for at noe går galt i økonomien. Alt vokser ikke inn i himmelen. Det føles veldig bra når pilene peker oppover, men det er fryktelig ubehagelig når det snur, sier han.

Trøsten er at lave renter gjør gjeldsbyrden lett å bære.

- Ingen ting tyder på at renten skal opp med det første, sier Haugland.

DNB-analytikeren tror at boligprisene vil flate ut på sensommeren, og så vil de synke forsiktig utover året. Den forsiktige nedgangen vil fortsette til neste år. Andreassen spår at boligprisene vil stige litt på kort sikt, men så vil de begynne falle i takt med økt arbeidsledigheten. Nedgangen vil fortsette i 2016 og 2017, tror han.

Bare to land har høyere gjeld enn Norge

Norge er ett av få land i verden der gjelden har økt etter finanskrisen.

I mange land i Europa økte gjeldsnivået kraftig før finanskrisen, men så har det sunket fordi husholdningene betalte ned på gjelden. Norge og Sverige er de eneste landene hvor det ikke skjedde. I Norge var gjeldsgraden høy før finanskrisen, og den har fortsatt å øke etterpå, forteller sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank.

I dag er det bare Nederland og Danmark som har høyere gjeldsgrad enn Norge. I Danmark utgjør husholdningens gjeld 260 prosent av disponibel inntekt, mens i Nederland er tallet 255. I begge disse landene har boligprisene sunket de siste årene. I tillegg har husholdningene nedbetalt mye på boliglånet slik at gjeldsbelastningen er blitt mindre.

Det internasjonale pengefondet (IMF) la forrige uke frem en rapport om norsk økonomi. IMF pekte på to risikofaktorer: den kraftige veksten i boligprisene og husholdningenes høye gjeld. Pengefondet anslår at den økonomiske veksten i Fastlands-Norge vil være 1,4 prosent i år, mens arbeidsledigheten vil øke litt.

Boligstrategi til uken

Regjeringens boligstrategi vil ta for seg tiltak for å øke tilbudet av boliger og dempe utlånsveksten.

– Selv om det er utsikter til lav rente internasjonalt, har veksten i boligpriser og i husholdningenes gjeld vært høy. Det er viktig å se på både tilbuds— og etterspørselssiden i bolig- og kredittmarkedet, sier statssekretær i Finansdepartementet Jon Gunnar Pedersen (H).

Boligstrategien er et samarbeid mellom Finans-, Justis-, Barne- og likestilling- og Kommunaldepartementet, og den kommer trolig neste uke.

– Det må bli billigere og enklere å bygge nye boliger. Det er nå ufattelig mange reguleringer og krav. Vi gjør regelverket oversiktlig og mer forutsigbart, sa finansminister Siv Jensen (Frp) til NTB forrige måned.

Finanstilsynet har også kommet med råd for å stramme til kredittilgangen for boligkjøpere. Forslagene er at det skal bli et absolutt krav at man må ha minst 15 prosent egenkapital for å få boliglån, og at alle som har lån som overstiger 60 prosent av boligens verdi, må betale avdrag. I tillegg skal bankene teste at lånekundene har råd til at renten øker med 6 prosentpoeng.