– Når prisene firedobles på kort tid, så er det klart at dette er utfordrende for strømselskapene, sier Lars Ove Skorpen til E24.
Han er direktør i Pareto Securities, og har jobbet som finansiell rådgiver for aktører innen kraftbransjen i en årrekke.
Onsdag denne uken nådde strømprisen i Sør-Norge en ny årsrekord på 1,29 kroner kilowattimen utenom avgifter og nettleie. Det er over fem ganger høyere enn snittet for norske husholdninger i 2020.
Mens kundene river seg i håret over skyhøye fakturaer, tror Skorpen at utviklingen, som han selv beskriver som «uvirkelig», også kan ramme flere av de over 100 selskapene som lever av å videreformidle strøm i Norge.
Det kan kanskje høres rart ut at selskaper som lever av å selge strøm kan rammes av høye priser, men det finnes en naturlig forklaring:
Noen aktører kjøper inn strømmen selv via kraftbørsen Nord Pool, mens andre går via en kraftprodusent i samme konsern eller kjøper inn fra en tredjepart.
– Hvis du har korte betalingsfrister for kraften mens dine egne kunder typisk ikke betaler før om en måned, så risikerer du at arbeidskapitalen eksploderer fullstendig, og du kan havne i en likviditetsskvis som er mildt sagt problematisk, sier Skorpen.
– Helt ute å kjøre
Pareto-toppen viser til at kravene til stilling av sikkerhet for å handle på Nord Pool har eksplodert.
– Kravet til sikkerhet er en funksjon av eksponeringen din, og den blir høy når prisene er så høye som nå. Selskapenes evne til å håndtere en slik likviditetsskvis kan variere, sier Skorpen, og legger til:
– Hvis vi kommer gjennom denne perioden uten at noen av de nordiske aktørene går over ende, vil det overraske meg.
Han viser til at det er vanlig at strømselskaper bruker gunstige tilbud på fastprisavtaler for å lokke til seg nye kunder.
– Man håper at spotprisen skal bli billigere fremover. Hvis prisene i stedet tre- og firedobler seg, så er du helt ute å kjøre. Dette har vi sett med jevne mellomrom, sier Skorpen.
I Storbritannia har flere strømleverandører gått konkurs den siste måneden som følge av likviditetsproblemer.
Britiske aktører har imidlertid ikke samme frihet som norske til å sette opp prisen til kundene når deres egen råvarepris stiger kraftig.
– I Storbritannia har det gått helt skeis, og det var også en dansk aktør som gikk under nylig. Her i Norge er det nok særlig disse frittstående selskapene uten et solid morselskap i ryggen som lever farligst. Og dem er det en god del av, sier Skorpen.
Taper over 1.000 kroner per kunde på lokketilbud
I juli i år lanserte strømleverandøren Agva Kraft et tilbud til nye kunder om strøm til fastpris de neste seks eller 12 månedene.
Det mest oppsiktsvekkende var prisnivået, på henholdsvis 39 øre per kilowattime for den korteste avtalen og 44 øre for den lengste. Prisen i spotmarkedet lå på det tidspunktet over 50 prosent høyere.
På Facebook-gruppen Prismatch Strøm, der medlemmene tipser hverandre om de til enhver tid beste tilbudene i markedet, var det flere som reagerte entusiastisk og benyttet seg av kampanjen.
De siste ukene har flere av dem publisert innlegg der de skryter av hvor mye penger de sparer.
En gjennomsnittlig norsk husholdning bruker 1.333 kilowattimer strøm per måned. Med dagens spotpris innebærer det et månedlig tap for Agva Kraft på mellom 1.146 og 1.213 kroner per kunde som har benyttet seg av tilbudet, avhengig av prisnivået i avtalen.
Hvis 1.000 kunder har benyttet seg av tilbudet, impliserer det følgelig et tap på mellom 1,15 og 1,21 millioner kroner hver eneste måned.
Agva Kraft omsatte for 276,1 millioner kroner og satt igjen med 6,7 millioner på bunnlinjen i 2019, som er siste tilgjengelige regnskapsår.
Samtidig var bokført egenkapital negativ med 9,7 millioner.
«Agva Kraft har drevet med overskudd i flere år, og hadde pr 31.12.20 en bokført egenkapital på 10,2 millioner», skriver selskapets sjef og styreleder Finn Erik Arctander i en e-post til E24.
Han skriver videre at selskapet fremdeles er i vekst, men at han ikke ønsker å oppgi antall kunder.
«Agva har nesten alle kunder på spotprisavtaler, slik at selskapet påvirkes i liten grad av høye engrospriser. Det er riktig at vi har hatt noen fastpriskampanjer i sommer/høst, men kontraktene utgjør kun en svært liten andel av samlet kundeportefølje», skriver Arctander.
De som forsøker å klikke seg inn på fastprisavtalene på selskapets hjemmeside, får nå beskjed om at siden ikke eksisterer.
«Vi tilbyr for tiden ikke nye fastpriskontrakter», skriver Arctander.
Agva Krafts største eier er et annet Arctander-relatert strømselskap, Telinet Energi, som hadde en negativ egenkapital på 43 millioner ved utgangen av 2019. Årsregnskap for 2020 er fortsatt ikke registrert.
Arctander svarer ikke direkte på E24s spørsmål om økonomisk status i dette selskapet.
Vi i E24 er avhengig av tips fra leserne våre. Kontakt E24s journalist Lage Bøhren på e-post lage.bohren@e24.no eller på kryptert melding via Signal eller WhatsApp til + 92157801.
Kundene tapte millioner etter strøm-konkurs
I februar 2010 ble strømselskapet Vitel tvunget til å legge ned driften, etter å ha blitt ekskludert av Statnett fra engrosmarkedet for elkraft.
Det skjedde etter en svært kald vinter med uvanlig høye strømpriser
«Selskapet ble stilt overfor enorme sikkerhetskrav, og ved å innfri disse kravene ville selskapet bli satt i en farlig likviditetssituasjon», skrev Vitel i en pressemelding på det tidspunktet.
Selskapet skyldte da sine kunder over 70 millioner kroner i forskuddsbetalt strøm, og 36,5 millioner av dette var fortsatt ikke tilbakebetalt da Dagens Næringsliv omtalte saken i 2014.
Kommunikasjonssjef Irene Meldal i Statnett opplyser til E24 at man de siste årene ikke har erfart problemer med sikkerhetstillelse i forbindelse med det såkalte balanseoppgjøret, som skal dekke en estimert ubalanse tilsvarende tre dagers handel.
– Økende volumer og høye priser har resultert i økende sikkerhetskrav de siste ukene, men aktørene har stilt sikkerhet som de skal, sier Meldal.
Hun understreker likevel at risikoen for at en aktør kan få økonomiske problemer i en periode som vi er inne i nå, likevel er til stede.
– Samtidig er det enkelte ting som er endret siden situasjonen med Vitel i 2010. Det har vært en dreining mot noe færre og mer solide aktører i engrosmarkedet. Innføring av AMS og Elhub har også bidratt til at kraftleverandørene kan fakturere sine kunder raskere enn tidligere, sier Meldal.
I Agva Krafts årsberetning fra 2019 heter det i en omtale av annen kortsiktig gjeld på 31,8 millioner at posten «omfatter forskudd fra kunder».
«De 31,8 millioner i gjeld som du refererer til er påløpte kostnader (ikke-fakturert leverandørgjeld). Det er altså ikke snakk om forskudd fra kunder. Vi har kun noen få kunder som betaler forskuddsvis a konto, og de har intet å frykte», skriver Arctander i Agva Kraft.