Lånekassen slo nylig fast at norske studenter ikke har vært fattigere på 37 år. Den rådende oppfatningen glasurgenerasjonen har av studenter virker likevel å være at "har de råd til øl, har de råd til husleien også". Det er tydelig at norske studenter har et imageproblem like mye som de som studerte på 70-, 80— og 90-tallet har et holdningsproblem. Alt var bedre før. La oss reise tilbake i tid:

For en fullpakket storsal på Studentersamfundet i Trondheim spilte Prudence i 1975 sin siste konsert på landets mest tradisjonsrike studentscene. Stemningen var elektrisk den kvelden. Tusenvis av brølende studenter og hyppig skåling sto for en verdig utdrikning av heltene fra Namsos.

Det er lett å se for seg festglade studenter synge med til en ung Åge Aleksandersen. Det er faktisk like lett som å se for seg det samme skje i dag. Og la oss bare slå det fast med én gang: I likhet med store deler av befolkningen, drikker studenter øl. De gjorde det før og de gjør det i dag. Forskjellen mellom glasurgenerasjonens studenter og dagens studenter er imidlertid at vi ikke har vært fattigere siden Prudence entret scenen en kald desemberdag for 37 år siden.

Lesesal fremfor deltidsjobb

Studenter skal ikke eller trenger ikke, å leve et luksusliv. Egen leilighet, bil og gourmetmat er privilegier som ligger så langt unna hverdagen for studenter vi kan komme. Det er privileger som fint kan la vente på seg. For det er virkelig ikke sus og dus vi etterlyser – det er økonomisk trygghet og stabilitet. Vi vil ha råd til å være studerende. Vi vil ha lange dager på lesesalen fremfor på deltidsjobben.

Likevel har imageproblemet vårt aldri vært større og romantiseringen av studentens vanskelige økonomiske hverdag aldri vært mer provoserende. Studenter fremstår i nåtidens mediebilde som den eneste samfunnsgruppen i Norge det er blitt akseptabelt og nærmest ønske fattige. Det er synd at dette blir snakkisen. Debatten om studentøkonomi burde handlet om kvalitet i utdanningen og om muligheten fremtidens arbeidskraft har til å gjennomføre som heltidsstudent.

Samme mulighet som tidligere

Vi krever ikke mye i dag. Vi ønsker bare den samme muligheten du hadde da du studerte. Ingen blir mett av luft og kjærlighet, og i dag får bare tanken på en samfunnsanerkjennelse av situasjonen munnen til å løpe i vann. Jeg mener det går et klart skille mellom økonomisk nøkternhet og nudelromantikk. I tiden da Prudence spilte sin siste konsert på Studentersamfundet opplevde du det første. Vi opplever dessverre det siste.