Det vakte en viss oppsikt at de kommende regjeringspartnerne valgte å ofre de trolig rike olje— og gassressursene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja for å sikre seg støtte fra Venstre og Kristelig Folkeparti.

Men LoVeSe er en viktig symbolsak for samarbeidspartiene Venstre og KrF. Regjeringskameratene Høyre og Frp hadde trolig lite annet valg enn å fortsette den avtroppende regjeringens politikk med å holde seg unna disse havområdene hvis de skulle sikre seg en avtale med de to mellompartiene.

Oljeboring utenfor Jan Mayen har imidlertid ikke hatt den samme høye kontroversfaktor som Lofoten. Allikevel har Høyre og Frp gått ett skritt lengre i å skjerme dette området enn dagens regjering. De rødgrønne satte i gang en omfattende åpningsprosess for petroleumsvirksomhet ved Jan Mayen, med sikte på åpning av nytt leteareal og tildeling av utvinningstillatelser, som det het.

Nesestyver

Riktignok fikk olje- og energiminister Ola Borten Moe seg en nesestyver da han måtte gi etter for press fra SV og utsette et mulig åpningsvedtak til neste stortingsperiode. Men den påtroppende regjering går lenger og har ifølge samarbeidsavtalen forpliktet seg til ikke å iverksette petroleumsvirksomhet ved Jan Mayen. I tillegg skal fortsatt Møre-feltene, Skagerrak og iskanten få ligge i fred.

Den nye regjeringens signal om å skjerme også disse områdene er blant faktorene som inngår i regnestykket over de borgerlige partienes seire og tap under regjeringsdannelsen. Men oljebransjen kan leve bedre med å måtte holde seg unna Jan Mayen og disse andre havområdene enn den gjør uten Lofoten, Vesterålen og Senja.

Uvissheten er fortsatt stor om hva som måtte befinne seg av olje og gass ved den fjerntliggende og ugjestmilde øya mellom Island og Grønland. På Jan Mayen er det ingen infrastruktur for oljevirksomhet, og man må finne store mengder olje og gass for at det skal være lønnsomt å bygge ut eventuelle funn. Og iskanten, Møre-feltene og Skagerrak, var det vel få som hadde regnet med skulle bli åpnet av den nye regjeringen.

Uåpnet honningkrukke

Det er skjermingen av Lofoten, Vesterålen og Senja også den neste stortingsperioden som er oljebransjens store skuffelse. Disse områdene er den uåpnede honningkrukken på norsk sokkel, fordi ressursestimater tilsier store mengder olje og gass, samtidig som eventuell utbygging vil bli mindre kostbart fordi feltene ligger nærmere land.

Men har bransjen så mye å syte over? Bør ikke oljeselskapene være fornøyd med de åpnede områdene de allerede kan boltre seg i med boreriggene sine? Meldingene om nye funn, senest nå i Barentshavet, strømmer jo inn. Og det aller siste, Gohta-funnet, avliver gamle sannheter om hvilke bergarter på norsk sokkel som inneholder kommersielt utvinnbar olje og viser samtidig at Barentshavet har mer olje enn tidligere antatt.

Øystein Noreng, professor emeritus i petroleumsøkonomi ved Handelshøyskolen BI, er blant dem som ikke ser behovet for å imøtekomme oljebransjens krav om raskt å få satt borekronene ned i havbunnen i LoVeSe. Han har tidligere overfor Aftenposten pekt på at det allerede er store områder på norsk sokkel som er åpnet for oljevirksomhet, og at det derfor er veldig mye annet å ta av for oljeselskapene.

- Det haster, mener oljebransjen

Men oljebransjen sier tvert imot at det haster å få tilgang til de antatt olje- og gassrike områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Den minner om at til tross for gigantfunn som Johan Sverdrup i Nordsjøen og flere store og lovende funn i nord, ligger det an til et produksjonsfall på norsk sokkel frem mot 2030 på ca. 50 prosent.

Og Statoil og de andre oljeselskapene får støtte for sine argumenter av Jarand Rystad i det anerkjente analysebyrået Rystad Energy.

Han er enig i at det haster å få åpnet Lofoten, Vesterålen og Senja for petroleumsvirksomhet, fordi det tar lang tid fra et åpningsvedtak og til man kan starte produksjon fra funnene man gjør. Det skal letes, funn skal avgrenses, utbyggingskonsepter skal designes og felter bygges ut. For LoVeSe vil denne prosessen ta minst 15 år, mener han.

Rystad minner om at vi vil trenge påfyll av gass fra rundt 2022/23, fordi gassproduksjonen vår da begynner å synke. Skal Norge opprettholde ambisjonen om å være en pålitelig gassleverandør til Europa, må vi finne nye ressurser.

Kostnadseffektiv løsning

Han er også opptatt av LoVeSe som ledd i en integrert infrastrukturløsning for hele kysten nordover. Hopper man bukk over områdene utenfor Nordland og Troms, får man ikke den helhetlige løsningen for alt fra gassrør til landanlegg og baser, som er nødvendig for en kostnadseffektiv løsning for hele Nord-Norge.

Så kan det imidlertid innvendes at dette er snevre økonomiske argumenter på oljebransjens premisser, og at vi må tenke nytt og med et bredere perspektiv for å redde det globale klimaet. Det er en annen, men minst like viktig diskusjon.