Nobelprisvinner Paul Krugman hisser på seg svenskene

Paul Krugman har omtalt pengepolitikken i Sverige som «sadomonetarisme». Det har fått den svenske visesentralbanksjefen til å reagere.

Begrepet «sadomonetarisme» er avledet av sadomasochisme, som er seksuelt avvik som ytrer seg ved trang til å bli mishandlet, og monetarisme, en økonomisk teori som hevder at pengemengden i et samfunn, men enn bruken av politiske virkemidler, påvirker utviklingen i nasjonalinntekten.

Det amerikanske nyhetsbyrået Bloombergoppsummerer svaret fra visesentralbanksjefen i en spissformulert overskrift:

«Krugman bør lese mer og skrive mindre».

Riksbanken betaler nobelprisen

Det ironiske med denne krangelen er at nobelprisen i økonomi, som Krugman fikk i 2008, er opprettet av og finansiert av den svenske Riksbanken.

Krugman er i dag professor i økonomi ved det amerikanske Pinceton-universitetet (New Jersey) og London School of Economics. Han er også kommentator i The New York Times.

Renteøkning i en krisetid

Nobelprisvinneren har gjentatte ganger kritisert Riksbanken for å sette opp renten for raskt, fra 0,25 prosent sommeren 2010 til 2 prosent i juli 2011.

Dette skjedde mens gjeldskrisen i Europa var på topp og truet med å sprenge hele eurosamarbeidet i EU.Sverige er med i EU, men har ikke innført euro som sin valuta og er følgelig ikke en del av eurosonen.

Den svenske deflasjonsfellen

Krugman har også anklaget den svenske sentralbanken for å ha vært altfor treg etter 2011 med å kutte renten for å hindre prisfall (deflasjon).

Deflasjon kan forsterke en økonomiske nedgangsperiode ved viktige økonomiske drivkrefter som privat forbruk og investeringer legges på is fordi folk venter at prisene er lavere i morgen enn i dag.

Svensk økonomi havnet dermed i en deflasjonsfelle som de kunne ha unngått, hevder professoren.

Sverige har siden midten av 2013 hatt negativ prisvekst eller nullvekst. I februar i år var prisstigningen såvidt over null igjen — pluss 0,1 prosent.I februar innførte Riksbanken, som den første vestlige sentralbanken, negativ styringsrente - minus 0,1 prosent.

Svensk økonomi var på vei opp

Jansson avviser kritikken fra den amerikanske professoren.

Han viser til at analytikerne var samstemte om at prisstigningen var på vei opp og svensk økonomi vokste sterkere enn resten av Europa da renten ble satt opp.

Denne utviklingen drev utlånsveksten og boligprisen i været.

— Når han beskrev Sverige som en slags deflasjonsøkonomi (økonomi med fallende priser), og trekker paralleller med Japan, må man undres på om han har sett på tallene, sier Jansson.

Visesentralbanksjefen viser til at Sverige gikk motstrøms med de andre landene i Europa.

— Utviklingen var selvfølgelig mye bedre enn i eurolandene, men også i Storbritannia. Den var nær den amerikanske utviklingen, sier Jansson.

Krugman: «Fundamental feil»

Krugman svarer at det virker som om Jansson gjør seg skyldig i en «fundamental feil ved å forveksle nivåer med endringer av (rente)satser».

— Ja, Sverige vokste raskt, men arbeidsledigheten var fortsatt over nivået før krisen, og det var gode grunner til å anta at det fortsatt var et betydelig produksjonsgap, skriver han i en epost til det amerikanske nyhetsbyrået.

Produksjonsgap beskriver utnyttelsen av den samlede produksjonskapasiteten i en økonomi eller et land.

— Vekst i en kriserammed økonomi er ingen grunn til å øke renten. Kjerneinflasjonen var godt under 2 prosent (som er inflasjonsmålet som den svenske Riksbanken har å styre etter når størrelsen på renten bestemmes. Red. anm.). Igjen var det ingen grunn til å øke renten. Så jeg forstår ikke Janssons poeng, skriver Krugman.

Splittelse i Riksbanken

Det har vært splittelse i Riksbankens ledelse om rentepolitikken.

En annen nobelprisvinner i økonomi, amerikaneren Robert Shiller, har sagt at Sverige i 2013 var i ferd med å få en boligboble med boligpriser på rekordhøye nivåer og låneveksten som fortsatte å øke.

— Husholdningenes gjeld har vært en bekymring, men det har vært mer snakk om enn faktisk å foreta seg noe. Det kan også være at da vi begynte å senke renten, kunne vi har gjort det litt raskere enn vi gjorde hvis vi ikke hadde hatt den bekymringen, sier Jansson.

Få med deg det viktigste som skjer i norsk og internasjonal økonomi. FølgAftenposten Økonomi på Facebook!