— Noen ny finanskrise tror jeg ikke dette blir. En korreksjon, ja, men det blåser over, sier Oddvar Frigstad (45).

Som administrerende direktør i Skeie Capital Investment AS har han styrt Bjarne Skeies finansportefølje siden høsten 2007. Frigstad har etter hvert lang erfaring fra finanssektoren (se faktaramme). Han gjør seg sine tanker om uroen og usikkerheten som preger både Oslo Børs og mange andre finansmarkeder for tiden.

— Bildet er sammensatt, men viktigste enkeltfaktor mener jeg er bekymringene knyttet til Kinas vekst. Landet har vokst sterkt i mange år og holder fortsatt godt tempo, men det er ubalanser i økonomien. For det første er investeringenes andel av landets totale verdiskaping usunt høy. For at veksten skal bli bærekraftig, må konsumandelen opp. For det andre har byggeindustrien vokst raskere enn etterspørselen, med tomme boliger som resultat. Erfaringsmessig kan aksjemarkedene synke uten at det nødvendigvis skader realøkonomien, men det samme gjelder ikke boligmarkedene. Et krakk der gir raskt negative ringvirkninger, forklarer Oddvar Frigstad.

Han legger til:

— Når det er sagt, har Kina statsfinanser som gir godt handlingsrom. I den grad det er en gjeldsboble, ligger den i privat sektor. Og landet har fortsatt et stort potensial for vekst; ressurser kan overføres fra et lite produktivt jordbruk til industrien.

Farvannet skal fortsatt være urolig, men noen ny finans- og systemkrise frykter Oddvar Frigstad ikke. Foto: Rune Øidne Reinertsen

OljeprisenSå var det oljeprisen, da. Den som betyr så mye for Norge og Sørlandet.

— Oljeprisen henger sammen med hele den globale økonomien, og vi må ikke glemme at lav pris virker stimulerende i de fleste land. At tilbudet er større enn etterspørselen i oljemarkedet for tiden, er jo åpenbart, men overkapasiteten er mindre enn mange tror - kanskje bare et par prosent. Markedskreftene vil sørge for å utjevne balansen og sende prisen oppover, spørsmålet er bare når det skjer. Ettersom det ikke ligger an til noen redusert produksjon fra Saudi-Arabia, er mitt anslag at det vil ta ett til to år.

— Og når vil det gi effekt for Sørlandets leverandørindustri?

— Å, det tar betydelig lengre tid, fastslår Frigstad.

Bankparadokset

I giftcocktailen som plager finansmarkedene på nyåret 2016, inngår også bekymringer for bankvesenet - spisset de siste dagene av kjempetap i kjempebanken Deutsche Bank.

— I etterkant av finanskrisen, fra 2009, ble det tatt fatt i bankenes egenkapital. I dag er det internasjonale bankvesenet mye mer solid enn i 2008, og jeg tror ikke vi vil se noen ny systemkrise. Selvsagt kan det være råtne utlån her og der - til offshore og greske banker, for eksempel - men ingenting som minner om Lehman Brothers. Det er imidlertid et paradoks ute og går: Mens sentralbankene lagt til rette for økte investeringer ved å sette renten ned, innebærer myndighetenes regulering av bankene at det er mer krevende enn før å låne ut penger til næringslivet på grunn av kapitaldekningsreglene, bemerker finansmannen.

Skeie Capital Investment gikk inn i obligasjonsmarkedet i 2009, og ut igjen i 2014. Det smiler Oddvar Frigstad av i dag. Foto: Rune Øidne Reinertsen

ObligasjonsfellaEt annet finansielt uroelement er de mange obligasjonslåntagerne som ser ut til å få problemer med å betale tilbake det de skylder. I mange tilfeller er lånene heller ikke sikret med pant.

— Den mer risikable delen av obligasjonsmarkedet, såkalte high yield bonds , tidligere kalt junk bonds eller søppelobligasjoner, svinger normalt i takt med aksjemarkedet, men er samtidig mindre regulert. I tillegg er det et mer krevende marked fordi kjøperne ofte mangler i nedgangstider - markedet blir lite likvid. Når det gjelder Skeie Capital Investment, gikk vi inn i denne delen av obligasjonsmarkedet i 2009 og ut igjen i 2014. High yield bonds kan kjøpes etter at de har falt i verdi, men i normale tider er det nok bedre å bare være i aksjer, lyder det fra Frigstad

— Er Oslo Børs dyr?

— Den beste målestokken er nok forholdet mellom de noterte selskapenes bokførte egenkapital og hva de prises til på børsen. Da er svaret nei; Oslo Børs er billig i dag, både sammenlignet med sin egen historikk og i forhold til med mange andre børser.

szf9108e.jpg Foto: NTB Scanpix

Sørlandsaksjene videre nedForrige gang Fædrelandsvennen omtalte hvordan det gikk med landsdelens sju børsnoterte selskaper, var 8. januar. Da var totalverdien på de sju falt med 825 millioner kroner fra dagen før, tilsvarende sju prosent. I sum var de verd 11,79 milliarder kroner.

Den drøye måneden siden har vært preget av børsuro og generelt verdifall. Når vi nå ser på sørlandsaksjene på nytt, ser vi at enkelte har tapt seg ytterligere i verdi, mens andre faktisk har steget.

Akastor har sunket fra 2,626 milliarder kroner til 1,547 milliarder. Det Røkke-dominerte konsernet, med MHWirth som største datterselskap, har virkelig fått juling.

Deep Sea Supply var verd 392 millioner kroner 8. januar. I skrivende stund, før Oslo Børs stenger fredag ettermiddag, etter en dag da hovedindeksen har steget litt, ligger markedsverdien så vidt over streken 300 millioner kroner.

Sevan Marine har kommet med oppløftende signaler i det siste. Det har gitt verdiøkning fra 863 millioner kroner til ganske nøyaktig én milliard.

Siem Offshore , med Kristian Siem som totalt dominerende eier, har også steget litt, fra 1,22 milliarder kroner til 1,28 milliarder.

Resten av sørlandsaksjene er ikke like eksponert mot olje og gass:

Arendals Fossekompani har steget fra 4,54 milliarder kroner til 4,93 milliarder.

Byggma har sunket videre fra 593 millioner kroner 8. januar til 444 millioner nå. Det er faktisk et fall på over 25 prosent.

Sistemann ut er Sparebanken Sørs egenkapitalbevis. De er verd like mye i sum nå som da: 656 millioner kroner.

Adderes alle sju, gir det en samlet verdi av Sørlandsporteføljen på like over ti milliarder kroner. Det er ned 14,6 prosent på en drøy måned.