Etter finanskrisen, hvor svært høye utlån primært til boligformål i Europa og USA viste seg å ha skapt store problemer, er det innført strengere krav til hvor mye penger bankene må sitte på for å låne ut til kundene sine. Dette har de gjort gjennom å sette opp renten, stramme inn utlånspraksisen, og bygge opp kapital i banken.

Disse kravene er bankene i ferd med å innfri.

Det vil bidra til at bankenes påslag på utlånsrentene kan reduseres fremover, mener Statistisk sentralbyrå.

— Etter hvert som bankene oppfyller nye og økte krav til egenkapital med god margin, tror vi påslaget på pengemarkedsrenten reduseres. Boliglånsrentene i private finansinstitusjoner vil derfor holde seg lave, skriver SSB i rapporten «Økonomiske analyser» torsdag formiddag.

Byrået spår litt lavere rente på boliglån, men noe høyere ledighet og stigende boligpriser:

2013201420152016
Boligpriser3,90,72,93,4
Ledighetsrate3,53,63,83,8
Boliglånsrente443,93,9
Årslønn3,93,63,53,7
Konsumpriser2,12,01,71,7
Fastlands-BNP2,02,02,22,2

_Boligpriser, årslønn, konsumpriser (KPI) og fastlands-BNP er angitt i prosentvis vekst. Ledighetsrate og boliglånsrente er angitt i prosentvis nivå.

Boliglånsrente er angitt som «Utlånsrente, rammelån med pant i bolig» som gjennomsnitt for året._

Boligprisveksten tar seg opp igjen

Boligprisene i Norge falt i siste halvdel av fjoråret, men har tatt seg litt opp igjen etter nyttår, og er nå på samme nivå som for ett år siden.

— På kort sikt påvirkes boligprisene av endringer i husholdningenes forventninger til utviklingen både i egen og landets økonomi, skriver byrået, og viser til undersøkelser som har vist tegn til pessimisme blant nordmenn i fjor, men snudd til optimisme så langt i år.

— Med en moderat vekst i husholdningenes disponible realinntekter venter vi at boligprisene stiger med 0,7 prosent i 2014. Litt høyere vekst i realinntekt og tiltak-ende kredittvekst til husholdningene vil sammen med lavere realrenter bringe årsveksten opp i underkant av 3 prosent i 2015, 3,5 prosent i 2016 og 5 prosent i 2017, skriver byrået.

Fortsatt konjunkturnedgang

Norsk økonomi har nå i halvannet år vært i en moderat konjunkturnedgang. Dette vil fortsette, ifølge byråets analytikere.

— BNP Fastlands-Norge vil ifølge våre beregninger vokse med 2 prosent i 2014, noe som vil være samme veksttakt som i 2013. I 2015 forventer vi en liten økning i veksten, og deretter tror vi den vil ligge i overkant av 3 prosent i 2016 og 2017. Det er altså først i løpet av et par års tid at det blir noen klar endring i veksttakten. Konjunkturene snur i så fall fra nedgang til oppgang rundt årsskiftet 2015/2016, skriver byrået.

Lønnsveksten vil holde seg stabil omtrent på dagens nivå, mener analytikerne.

— Ledighetsraten antas å øke til 3,8 prosent i 2015, noe som isolert sett bidrar til lavere lønnsvekst. I motsatt retning trekker utviklingen i industrien. Med høyere vekst i etterspørselen fra verdensmarkedet vil industriproduksjonen ta seg opp i løpet av 2016 og 2017 og bidra til høyere vekst i produktiviteten. I våre modeller deler arbeidstagerne og kapitaleierne gevinsten av økt industriproduktivitet. Med våre anslag faller ledigheten i 2017. Det tar imidlertid tid før økt lønnsomhet og redusert ledighet for alvor slår ut i økt lønnsvekst. Derfor er årslønnsveksten i 2017 bare litt høyere enn i årene før, skriver byrået.

Høyere fart i kjøpefesten

Norske familier vil fortsette å øke forbruket sitt i årene fremover, og økningen vil bli større og større de neste årene. I 2013 økte konsumet i husholdningene, som byrået betegner det som, med 2,1 prosent. Denne veksttakten vil holde seg også i 2014, mens den de neste årene vil stige gradvis, til 3,6 prosent i 2017. ## Lav rente

Nordea Markets tror at styringsrenten vil ligge fast ut hele neste år.

Utviklingen i norsk økonomi er litt bedre enn det analytikerne i Nordea anslo i vår, men det er langt fram til kjøpefest og renteøkning.

– Men vi tror fortsatt på avtagende vekst både i år og neste år, sa sjeføkonom Steinar Juel i Nordea Markets da han la fram bankens analyse «Nordisk økonomisk oversikt» onsdag, ifølge NTB.

Lavere gir

Starten på året har sett hyggelig ut, rent økonomisk for landet og folk flest. Boligprisene har tatt seg opp, veksten i privat forbruk har vært relativt sterk og oppgangen i arbeidsledigheten har stanset. Bankene har dessuten lempet litt igjen på utlånspraksisen og senket utlånsrentene.

Men utsiktene tilsier en økonomi på lavere gir framover.

– Bygging av nye boliger har stanset nesten helt opp. Det vil påvirke boligprisene når det som nå er igangsatt, er blitt solgt. Men den aller viktigste faktoren er fallende investeringer i oljesektoren framover, sier sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets.