at Ica Norge har inngått en avtale om at konkurrenten Norges-gruppen overtar store deler av Icas innkjøp og distribusjon. Dette innebærer at det bare blir tre store aktører igjen som skal forhandle med matvareleverandørbransjen.

Avtalen har ført til bekymring for at Norgesgruppen skal få for stor makt, og at konkurransen blant innkjøperne i dagligvarebransjen svekkes.

Konkurransetilsynet som ble oreintert om avtalen for en uke siden, vil undersøke om den er i strid med konkurranseloven.

Les mer her:

— Avtalen kan i prinsippet rammes av konkurranselovgivningen, hvis man kommer til at NorgesGruppen har en dominerende posisjon i markedet, og har misbrukt denne. Avtalen kan også rammes av forbudet mot konkurransehemmende avtaler, sier professor og konkurranserettsekspert Nils-Henrik Mørch von der Fehr ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo.

Men han er skeptisk til om Ica-avtalen oppfyller kriteriene for å kunne rammes av konkurranselovgivningen.

- Ingenting alarmerende

— Jeg ville i utgangspunktet ikke være forferdelig bekymret for det. Det er ingenting her som tilsier noe veldig alarmerende, sier von der Fehr.

Han peker på at avtalen kan få to effekter for forbrukerne, og at disse virker i stikk motsatt retning.

— Når Norgesgruppen overtar innkjøp også for Ica, kan de få en posisjon som gjør at de kan forhandle frem bedre avtaler med lavere engrospriser, og dette kan igjen føre til lavere priser i butikk.

Men det kan også slå motsatt, ved at NorgesGruppen får kontroll med en så stor del av markedet at den kan styre prisfastsettelsen. Men dette avhenger av at de ikke utfordres av Rema 1000, Coop og andre konkurrenter. Konkurransetilsynet må vurdere hvilken effekt som er sterkest, sier von der Fehr, som legger til at det skal mye til for at Konkurransetilsynet griper inn.

Tapte markedsandeler

Han minner om at Ica Norge er i en anstrengt posisjon, der de har tapt markedsandeler.

— I verste fall kunne de bukket under, slik at noe av konkurransen i dagligvareleddet falt bort. Det ville ikke vært gunstig for forbrukerne, sier han.

Hvis NorgesGruppen skal kunne felles for å ha misbrukt en dominerende stilling i markedet, må de ha brukt denne posisjonen til å presse prisene til egen fordel, utestengt konkurrenter eller vridd konkurransen til egen fordel. von der Fehr understreker at det er lov å forsøke seg i denne retning, men ikke hvis man er så stor og sterk at man risikerer å undergrave konkurransen.— For å ta stilling til om NorgesGruppen har en så dominerende posisjon, må man ta utgangspunkt i markedsandeler. Det er klart at NorgesGruppen er stor, men andre forhold spiller også inn, som hvor lett det er å etablere seg på dette markedet, og hvor lett det er å bytte leverandør.

Reitan ikke uhildet

Kommer man til at NorgesGruppen er dominerende, må man vurdere om de har misbrukt denne posisjonen, eller om avtalen bare er resultat av en normal måte å konkurrere på. I og med at Ica også vurderte Coop og Rema 1000 før de inngikk avtale med NorgesGruppen, kan det se ut som dette var en anbudskonkurranse der NorgesGruppen vant fordi de hadde det beste tilbudet, sier von der Fehr.

Selv om han selv er skeptisk til at NorgesGruppen skal ha brutt konkurransereglene, understreker han at det ikke betyr at ikke Konkurransetilsynet kan komme til en annen konklusjon.

— Det avgjørende er hvordan NorgesGruppen har opptrådt på, og avtalens utforming. Men den som nå ser mest bekymret ut, er Ole Robert Reitan i Rema. Men han er ikke uhildet, og skulle nok gjerne ha vunnet konkurransen selv, sier von der Fehr.