— Alt snakket etter finanskrisen i 2008 om at landene har redusert gjelden, er bare tull, sier kredittanalytiker Pål Ringholm i Swedbank Norge til Aftenposten.

Gjeldsveksten har, ifølge rapporten, to hovedforklaringer

• Kina

• Rekordlave renter

-Det er grunn til bekymring, skriver McKinsey Global Institute som har laget rapporten. Studien omfatter 22 industriland og 25 utviklingsland.

14 av landene har økt samlet gjeld med over 50 prosentpoeng siden finanskrisen i 2008. ## Aksjer og eiendom

Ringholm frykter at «nullrentepolitikken» i vestlige land skaper bobler som kan briste og utløse nye finanskriser.

-Når renten i banken er nesten null, er det fristende å plassere pengene der de gir avkastning som i eiendom og aksjer. Dette kan bidra til å drive opp prisene og dermed skape nye bobler, sier han.

McKinsey peker på den kraftige gjeldsveksten i husholdningene og boligprisene i Nord-Europa som et boblefenomen.

1,6 billiarder kr i gjeld

Det store bildet er at gjelden vokser raskere enn den økonomiske veksten i verden.

Den samlede private og offentlige gjelden i verden har vokst med 57.000 milliarder dollar – 475.000 milliarder kroner – siden før finanskrisen i 2008. Gjelden var i andre kvartal 2014 på astronomiske 199.000 milliarder dollar (1614.000.000.000.000 eller 1,6 billiarder kr).

Fra siste kvartal 2007 til andre kvartal i fjor vokste gjelden hvert år med 5,3 prosent, mens den årlige økonomiske veksten i verden var på 3,5 prosent.

-For endimensjonalt bilde

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank mener McKinsey tegner et litt for endimensjonalt bilde av situasjonen:

— Husholdninger i mange land har nedbetalt gjeld, bedriftene har også konsolidert og nedbetalt gjeld. De er mer likvide enn før, og har bankinnskudd. Og så har det skjedd to viktige ting. Statene i mange land fikk store budsjettunderskudd da privat sektor begynte å spare. Dette kunne man ikke unngå. Ellers ville verden ha havnet i en livsfarlig spiral nedover. Da privat sektor begynte å spare, måtte statene ta over. Men nå er gjeld i forhold til BNP i ferd med å toppe ut.

Andreassen sier at de landene som hadde store underskudd i sine utenriksøkonomier, nå er tilbake i en overskuddssituasjon.

-Det har vært en smertefull prosess, men det har gitt resultater. Og det har skjedd nå, sier han.

«Skyggebanker»

Den største gjeldsveksten har vært i Kina og forklarer også mye av veksten i den globale gjelden de siste syv årene.

Kinas gjeld er nesten firedoblet siden 2007 – fra 7400 milliarder dollar (62.000 mrd. kr) til 28.200 milliarder dollar (235.000 mrd. kr) i fjor.Kina er nå mer forgjeldet enn både USA og Tyskland målt med den total gjeldens andel av størrelsen på landenes økonomi (bruttonasjonalproduktet) (se tabell).

Flere analytikere har advart mot den eksplosive og ukontrollerte låneveksten til eiendomsprosjekter i det uregulerte, såkalte skyggebankvesenet i Kina.

Over halvparten av nye lån i Kina er direkte eller indirekte knyttet til et overopphetet eiendomsmarked. «Skyggebankene» står for nesten halvparten av denne utlånsveksten.

Statsgjelden

Dette er også én av tre globale gjeldsbombene som identifiseres i McKinsey-rapporten.

De to andre er den store veksten i statsgjelden i flere land og fortsatt vekst i husholdningens gjeld og boligpriser i Nord-Europa og enkelte asiatiske land.

McKinsey mener de mest forgjeldede landene må finne andre utveier for å redusere gjeldsbyrden:

Omfattende salg av statsbedrifter og eiendommer, éngangsskatt på formue og mer effektive programmer for restrukturering av gjelden.

Det siste kan bety lenger nedbetalingstid og lavere gjeldsrenter.

Urolig

Også Harald Magnus Andreassen er urolig for situasjonen i Kina:

-Landet har vært igjennom en voldsom gjeldseksempensjon, først og fremst gjennom nye skyggebanker. Og det gjeldsnivået de har i Kina i dag er urovekkende høyt. Men at gjelden aldri har vært større, er en unyansert observasjon. Ja, jeg er urolig for gjelden i Kina, med høyt investeringsnivå og høyt gjeldsnivå. Men den store gjeldskrisen er over og vi holder på å avvenne oss fra gjeld. Vi har fått økonomiene i gang uten å settte gjeldsmaskinene i gang.

Finanskrisen i 2008

Gjeldsveksten var likevel lavere enn i den foregående syvårsperioden (2001–2007) da gjelden årlig vokste med 7,3 prosent.

Den gjennomsnittlige årlige økonomiske veksten i samme periode var 4,3 prosent.

Den voldsomme gjeldsveksten bidro til å utløse den globale finanskrisen i 2008 og den bratte nedturen i verdensøkonomien i årene etterpå.

Sammenbruddet skjedde da den amerikanske storbanken Lehman Brothers slo seg selv konkurs 15. september 2008. ## Et skred av tap

Forhistorien var et boliglånskrakk i USA som begynte da dårlige betalere – arbeidsløse, forgjeldede og andre grupper med lav eller ingen inntekter – misligholdte lån som de nærmest var pådyttet (såkalte subprimelån).

Bankene og andre långivere måtte ta store utlånstap.

Konkursen i Lehman Brothers rev med seg en rekke andre banker og finansinstitusjoner som måtte reddes av staten.

Millioner av mennesker mistet hus, hjem og jobb.

Gjeldskrisen

Mange land ble enda mer forgjeldet da de i disse kriseårene tok opp store lån for å redde banker, stimulere til nye vekst i økonomien og betale enda mer i arbeidsledighetstrygd.

Underskuddene i statsbudsjettene vokste. Landene havnet i en ond sirkel. De ble tvunget til å ta opp stadig nye lån for å få endene til å møtes.

Eurokrisen

Hardest rammet er eurolandene i EU. De var sterkt forgjeldet allerede før krisen.

Hellas, Portugal og Kypros klarte ikke å betjene statsgjelden og måtte ha krisehjelp fra EU og Det internasjonale pengefondet (IMF).

Spania og Irland opplevde eiendomskrakk. Også disse to eurolandene måtte ha kriselån fra EU og IMF for å berge vaklende banker med store tap på eiendom.

Få med deg det viktigste som skjer i norsk og internasjonal økonomi. FølgAftenposten Økonomi på Facebook!

roar.ostgardsgjelten@aftenposten.no

geir.salvesen@aftenposten.no