• — Det eneste sikre nå er at ingenting er sikkert

  • Presset EU vil styrke krisefondet

  • IMF: Har ikke nok penger til ny krise

  • Bill Gates får gjennomslag for aksjeskatt

Krisefondet EFSF – European Financial Stability Facility – er i dag på 440 milliarder euro. Takket være EUs ekstraordinære tiltak har både Hellas, Irland og Portugal allerede fått støtte.

Et tolvsifret antall euro er likevel ikke nok til å redde store land som Italia og Spania, dersom de rammes hardere av gjeldskrisen.

– Vi må finne en mekanisme som kan forvandle én euro i krisefondet til fem, sier en europeisk tjenestemann, som ikke ønsker å stå fram med navn, til nyhetsbyrået Reuters.

Høyt press Diskusjonen om hvordan fondet kan femdobles, gikk for fullt bak lukkede dører mandag. Over hodene på de europeiske lederne hang trusselen om en ny finanskrise, havarerte banker, misligholdt statsgjeld og kollaps i eurosamarbeidet.

Professor Ola Grytten ved Norges Handelshøyskole har liten tro på nye, store pengeoverføringer fra EUs regjeringer til EFSF. En mer nærliggende løsning er at Den europeiske sentralbanken (ECB) rett og slett trykker mer penger.

Det fører sannsynligvis til økt inflasjon, stikk i strid med ECBs mål om å holde inflasjonen på et moderat nivå.

– Sentralbanken har brukt lang tid på å bygge opp tillit, men den kan bli kraftig svekket nå, sier Grytten til NTB.

Ingen enkel løsning Professoren antar at ECB-sjefene seg imellom diskuterer muligheten for å dempe Europas gjeldskrise ved å skru opp inflasjonen. Men det er ikke nødvendigvis noen enkel løsning.

– Inflasjon er i praksis en skatt som pålegges næringsliv og konsumenter, påpeker Grytten.

Når prisene og lønningene stiger, vil også renten vanligvis gå i været. Og da øker gjeldskostnadene, forklarer økonomen, som tror inflasjonen vil kunne øke også i Norge.

– Vi lever på en grønn gren, men ikke i en isolert verden, understreker han.

Skeptiske tyskere Innad i EU er det stor uenighet om hvilken rolle ECB skal spille i arbeidet med å dempe krisen. Både i Tyskland og innad i sentralbanken er skepsisen stor til å binde opp mer av ECBs midler i hjelp til kriserammede banker og euroland.

USAs finansminister Timothy Geithner forsøker på sin side å presse europeerne til å gi sentralbanken en større rolle. I helgen fyrte han av følgende kraftsalve, i et forsøk på å skremme europeiske land til å ta grep:

– Trusselen om en flodbølge av misligholdte lån, bankkriser og katastrofal risiko må løftes bort. Hvis ikke undergraves all annen innsats, både i Europa og globalt.

Også Det internasjonale pengefondet (IMF) har økt presset på EU. Fondets Europa-sjef Antonia Borges mener ECB er den eneste aktøren som er sterk nok til å gjøre skikkelig inntrykk på finansmarkedene.

– Ser dystert ut Ola Grytten mener det fortsatt er håp om å ri av stormen i verdensøkonomien, selv om det ser dystert ut i øyeblikket.

Selv de mest optimistiske scenariene innebærer en form for ordnet mislighold av statsgjeld i kriserammede europeiske land. Grytten ser for seg at land som Hellas kan få mer tid på seg til å betale ned gjelden.

– I tillegg håper jeg på nye innstrammingstiltak som kan gi landene ny tillit i markedene, sier Grytten, som selv har forsket på økonomiske kriser.

Men det er også en risiko for at krisen forverrer seg. Da kan banker gå over ende og misligholdt statsgjeld føre til at land mister all tillit i markedene. Selv eurosamarbeidet vil kunne ta slutt dersom mye går galt, tror økonomen.

– Euroen i sin nåværende form kan ryke, men det er umulig å si om det skjer eller når, understreker han.