Ny strømpristopp i hele Sør-Norge

Hennig-Olsen Is forventer en strømregning på 30 millioner kroner i 2022. I august varslet iskremprodusenten at det går mot underskudd for første gang siden 2009. Fredag fulgte Paal Hennig-Olsen, som eier bedriften sammen med broren Martin, regjeringens pressekonferanse.

— Dette var bedre enn jeg hadde forventet, og det er tydelig at partene har jobbet sammen, sier Paal Hennig-Olsen til Fædrelandsvennen.

Regjeringens støtteordning er ekstra gunstig for bedrifter som investerer i enøk-tiltak. Ifølge Hennig-Olsen er fabrikken i Hannevika allerede i ferd med å bli mer energieffektiv.

— Hennig-Olsen har allerede tre energibesparende tiltak på gang, som går på solceller og varmepumper. Ordningen bør også treffe tiltak som er påbegynt, sier Paal Hennig-Olsen.

Den statlige strømstøtten vil favne bredt over alle næringer som kan dokumentere et strømforbruk over 3 prosent av omsetningen, sier næringsministeren.

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) poengterte at strømstøtten er utformet slik at den skal treffe så mange som mulig av de bedriftene som er rammet av de høye prisene. Om lag 20.000 bedrifter vil kunne søke og motta støtte så lenge de har en strømutgift som overstiger 3 prosent av omsetningen.

Vestre nevnte som eksempel at både bakerier, restauranter, campingplasser og biblioteker kan søke om støtte.

Samtidig oppfordres næringslivet til å investere i enøktiltak.

– Jo mer enøk-engasjement, jo mer støtte får du. Det å investere i enøktiltak er lønnsomt om dagen, sier Vestre. (NTB)

– Vi er usikre på om regjeringen egentlig har oppfattet alvoret, sier Høyres Nikolai Astrup om regjeringens strømstøtteordning.

Høyres energipolitiske talsperson påpeker at man allerede nå vet at mange bedrifter går en krevende vinter i møte, og at det vil ta tid å etablere et velfungerende marked for fastprisavtaler.

– Det er for tidlig å avslutte ordningen allerede ved nyttår, mener han.

– Når det er sagt, er jeg glad for at regjeringen endelig har landet en strømstøtteordning for bedriftene, som Høyre har bedt om siden før juli i fjor. Regjeringen er bakpå, og det skyldes at de har brukt mer tid på å se i bakspeilet enn å se den krisen som ligger foran oss, sier Astrup.

Høyre varsler at de kommer til å fremme flere strømforslag når Stortinget møtes mandag. (NTB)

Slik blir tiltakene:

I forslaget er det lagt til grunn at strømleverandørene skal kunne tilby standardiserte fastprisavtaler til sluttbrukerne med et maksimalt prispåslag på 0,5 øre på den fastprisen leverandørene betaler til kraftprodusentene, og at det skal tilbys priser for perioder på henholdsvis 3, 5 og 7 år.

Det etableres en ny søknadsbasert rammestyrt ordning administrert av Enova for spesielt utsatte bedrifter. Ordningen avgrenses til bedrifter med minst 3 prosent strømintensitet første halvår 2022, målt som faktiske strømkostnader som andel av omsetning i denne perioden.

Tilskudd beregnes ut fra en modell med to støttetrinn.

Lånegarantiordningen innebærer at staten garanterer for 90 prosent av beløpet i nye banklån til bedrifter som står overfor en akutt likviditetsmangel som følge av at de har fått en ekstraordinær økning i strømutgiftene. Ordningen vil forvaltes av Eksfin. Ordningen avgrenses til bedrifter med minst 3 prosent strømintensitet i første halvår 2022. Den øvre grensen for lånebeløp er satt til 50 millioner kroner per foretak/konsern.

Regjeringen har satt en klar ambisjon om utbygging av havvind på norsk sokkel gjennom å tildele arealer for 30 GW produksjon innen 2040.

Regjeringen har oppfordret offentlige oppdragsgivere til å være spesielt oppmerksomme på sitt ansvar for å tilby balanserte kontraktsvilkår, ettersom det kan bidra til å fremme konkurranse i markedet i en usikker situasjon. Regjeringen oppfordret også til bruk av kontraktsstandarder og endringsklausuler.

NHO er glad for regjeringens ordning for strømstøtte, men vil jobbe videre for at større bedrifter skal få mer støtte.

– Dette har tatt lang tid, men vi er glade for at dialogen med regjeringen nå har gitt en modell som hjelper noen av de mest utsatte bedriftene. De kan søke om en direkteoverføring som dekker deler av strømregningene de neste månedene. Det kan sikre både arbeidsplasser og livsverk, sier administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO like etter at ordningen ble kjent.

NHO påpeker imidlertid at strømpakken må evalueres fortløpende for å se om den må forlenges eller oppskaleres.

– Vi hadde også ønsket at større bedrifter som er rammet, hadde fått mer støtte. Det lyktes ikke i denne omgang og må følges opp videre, sier Almlid.

Skal ordningen avsluttes ved årsskiftet, slik regjeringen foreslår, legger NHO som premiss at et nytt og velfungerende fastprisregime er på plass til 1. januar. (NTB)

Regjeringen etablerer en ny søknadsbasert ordning slik at bedrifter kan søke om tilskudd til å investere i strømsparingstiltak.

Ordningen inngår i strømstøtteordningen som regjeringen la fram fredag.

Søknadsordningen skal administreres av Enova. Bedrifter hvor strømkostnadene er minst minst 3 prosent av omsetningen i perioden, kan søke om tilskudd til å betale strømregningen og til å investere i energitiltak. (NTB)

Strømpakken til næringslivet inneholder en lånegarantiordning for å sikre bedriftenes likviditet. Staten garanterer for 90 prosent av strømlån

Ordningen skal hjelpe bedriftene med å håndtere de store strømregningene til de kan benytte de nye fastprisregimet som regjeringen har lagt opp til gjennom skatteendringer.

Dette innebærer at staten garanterer for 90 prosent av beløpet i nye banklån til bedrifter som står overfor en akutt likviditetsmangel som følge av høye strømutgifter.

Lånegarantiordningen vil åpne i november og vare til utpå våren 2023, forutsatt godkjenning fra Eftas overvåkingsorgan Esa.

Låneordningen inngår som et av fler tiltak i regjeringens strømpakke til næringslivet, som legges fram nå. (NTB)

Regjeringens strømstøtteordning til næringslivet vil komme på 3 milliarder kroner.

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) legger fredag formiddag fram en pakke med tiltak som er rettet mot næringslivet som er rammet av høye strømutgifter.

Pakken inneholder en rekke ulike elementer, som direkte støtte, lånegaranti og støtte til energitilskuddsordninger.

Regjeringen anslår at om lag 20.000 bedrifter i områder med spesielt høye strømpriser vil kunne nyttiggjøre seg av ordningen. (NTB)

Regjeringen legger fram sin plan for strømstøttetiltak til næringslivet på en pressekonferanse nå.

Næringsminister Jan Christian Vestre og partene i arbeidslivet deltar på pressekonferansen.

Følg pressekonferansen direkte i playeren over, og send gjerne inn dine spørsmål eller kommentarer.

For andre uke på rad har Norge importert mer strøm enn vi eksporterer. Kraftprodusentene i Sør-Norge sparer nå nesten på alt vannet de kan.

– Kraftproduksjonen i Sør-Norge falt ytterligere i forrige uke, fra et allerede lavt nivå sammenlignet med de siste ti årene, viser den siste ukestatistikken til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Produsentene i Sør-Norge er blitt bedt om å spare på så mye av vannet de kan i kraftmagasinene, sånn at man har nok igjen til vinteren. Bakgrunnen er den rekordlave fyllingene i magasinene.

(NTB)

Fyllingsgraden i norske vannmagasin var i forrige uke på 67,4 prosent. Det er en nedgang på 1,1 prosentpoeng fra uka før.

Til sammenligning er medianverdien for fyllingen på tilsvarende tidspunkt på 81,7 prosent de siste 20 årene. Det var likevel mer vann i magasinene i uke 36 i år enn i fjor, da fyllingsgraden var på 65,0 prosent.

Fyllingsgraden er nå lavest i Sørvest-Norge med 48,9 prosent, mens den er høyest i Nord-Norge med 90,5 prosent.

EU og Norge har etablert en felles arbeidsgruppe som skal vurdere hvordan gassprisene kan senkes, sa EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen onsdag.

– Jeg har blitt enig med statsminister Støre om å sette opp en arbeidsgruppe som skal se på spørsmålet om hvordan vi kan senke gassprisen på en rimelig måte, sa von der Leyen i en tale til EU-parlamentet onsdag morgen.

Von der Leyen understreket at EU må fortsette å jobbe for å senke gassprisene, men nevnte ikke tiltaket flere av EUs medlemsland har tatt til orde for den siste tiden – nemlig et pristak på gass.

– Sammen med medlemslandene skal vi utarbeide en rekke tiltak som tar innover seg det spesielle forholdet vi har til ulike leverandører, fra upålitelige Russland til våre pålitelige norske venner, sa Von der Leyen i talen.

(NTB)

Etter forbruksrekord for strøm i 2021 er det kjempekutt i privat strømforbruk så langt i 2022. Nesten alle kutt skjer der prisene er høyest.

De månedlige tallene fra Elhub , som eies av Statnett, viser at husholdningenes strømforbruk er betydelig redusert i år. Det samlede forbruket i husholdningene så langt i 2022 ligger 15,3 prosent lavere enn i samme periode i 2021, og 8,3 prosent under nivået fra samme periode i 2020.

Gjennomsnittsforbruket i husholdningene har i år gått ned 20 prosent sammenlignet med 2021 i NO2 (Sør-Norge), som har vært det dyreste prisområdet i år.

(NTB)

Strømkundene i Agder fikk rekordstor strømstøtte i august. Beløpet ble på nærmere 328 millioner kroner, opplyser Agder Energi i en pressemelding onsdag.

Totalt er det i Agder gitt strømstøtte på 1587 millioner kroner siden ordningen ble innført i desember 2021.

− Det er Agder Energi Nett som har fått ansvaret for oppfølging av strømstøtteordningen, og i august får kundene tilbakebetalt 80 % av kostnadene over 70 øre/kWt eks mva, forteller Ole-Herman Cappelen, seksjonsleder nettkunde i Agder Energi Nett.

En husholdning med et forbruk på 1000 kWt i august, vil få en strømstøtte på 3644,90 kroner. Er forbruket 2000 kWt økes støtten til 7289,80 kroner. Maks strømstøtte for en husholdning på Agder i august vil være 18224,50 kroner, som tilsvarer et forbruk på 5000 kWt.

Som følge av den anstrengte kraftsituasjonen i Sør-Norge og i tråd med signalene fra myndighetene, har Agder Energi besluttet å redusere vannføringen i Mandalsvassdraget ytterligere.

Det opplyser Agder Energi i en pressemelding fredag ettermiddag.

- Situasjonen er krevende. Som kraftprodusent er vi opptatt av å bidra til forsyningssikkerheten inn mot vinteren i tråd med signalene fra myndighetene. Det er varslet lite nedbør de neste ukene, og for å begrense tappingen fra vannmagasinene ytterligere har vi besluttet å redusere vannføringen i Mandalselva, sier Anders Gaudestad, konserndirektør Kraftforvaltning i Agder Energi.

Agder Energi satte i vår beredskap i alle vassdragene på Agder og følger kraftsituasjonen tett. Siden mai har konsernet holdt igjen vann i magasinene, som blant annet resulterte i en rekordlav kraftproduksjon i andre kvartal.

En lengre periode uten nedbør har ført til at vannføringen i Mandalsvassdraget har vært lav gjennom sommeren. Situasjonen har ikke bedret seg.

- Vi har nå stanset kraftproduksjonen ved Laudal kraftverk. Håverstad og Bjelland kraftstasjon fortsetter å produsere på lavest mulig vannføring, sier Gaudestad.

Vannføringen i Mandalsvassdraget vil være på et lavt nivå sammenlignet med tidligere, og konsernet har derfor rådført seg med Norsk Institutt for Naturforskning. Vurderingen fra forskermiljøet er at en reduksjon i vannføringen i en periode høsten 2022 vil ha negativ, men sannsynligvis liten effekt på bestandene av laks og sjøørret i vassdraget.

For å skaffe erfaringer med konsekvensen av så lav vannføring vil Agder Energi gjennomføre kartlegging av vanndekket areal.

(NTB)

Det har vært uvanlig lite nedbør på Sør- og Østlandet det siste året. De siste tolv månedene er de tørreste på 21 år, ifølge Meteorologisk institutt.

– Det er bare to tidligere år vi har observert mindre nedbør de siste 30 årene. Det var i 2003 og 1996 på Sørlandet, og 1996 og 1991 på Østlandet, sier klimaforsker Hans Olav Hygen ved Meteorologisk institutt i en pressemelding.

I resten av landet har det hydrologiske året vært vått, og særlig i Nord-Norge og Midt-Norge. Sistnevnte fikk den høyeste registrerte nedbørsmengden.

Det hydrologiske året avsluttes i månedsskiftet august og september.

Det er uvanlig lite nedbør siden høsten 2021 som har ført til svært lav grunnvann- og vannstand i flere elver og innsjøer på Øst- og Sørlandet i vår.

Til tross for at det har vært noe påfyll til grunnvann og vannmagasiner lokalt, har de høye temperaturene i sommer og lite nedbør holdt det tørt i store deler av Sør-Norge.

– Situasjonen i starten av september er preget av lav eller svært lav og synkende grunnvannstand i store deler av Sør-Norge. Det lave grunnvannsnivået gir også lavere tilsig av vann til elver og vannmagasiner, sier hydrolog og avdelingsdirektør Hege Hisdal i Noregs vassdrags- og energidirektorat.

Når det gjelder vannkraftproduksjon, regner det normalt 360 millimeter i september og oktober i de sørlige prisområdene (N01, N02 og N05), og ved inngangen til denne uka var det et nedbørsunderskudd på 320 millimeter i september og oktober.

– For å ta igjen for det tørre året må det regne cirka dobbelt så mye som vanlig fram til snøen legger seg, sier Hisdal.

Hun trekker samtidig fram at NVEs analyser viser at det vil være nok strøm gjennom vinteren. NVE presiserer at hvor mye vann som er i magasinene, ikke kun avhenger av hvor mye vann som renner inn, det kommer også an på hvor mye kraft som blir produsert. (NTB)

På digital linje fra USA skal næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) fredag igjen ha møte med toppene i LO, NHO og Virke om strømtiltak for bedriftene.

Møtet finner sted kl. 14 fredag, opplyser Nærings- og fiskeridepartementet til NTB.

Vestre er for tida i USA, men vil delta på møtet digitalt, opplyser departementet.

Departementet vil likevel ikke bekrefte at Vestre på møtet skal legge fram forslaget fra regjeringen til strømstøtte for bedriftene.

EU-kommisjonen vil anbefale et pristak på strøm som ikke produseres med gass, skriver to medier rett før kommisjonens leder legger fram sin plan.

Forslaget går ut på å sette en makspris på 200 euro per megawattime – eller rundt 2 kroner per kilowattime, skriver E24 og viser til Bloomberg og Financial Times. De viser på sin side til kilder kjent med situasjonen og til et foreløpig dokument.

Det eventuell pristaket skal ifølge forslaget bare gjelde for strøm som ikke er produsert med gass.

Nyheten kommer rett for kommisjonsleder Ursula von der Leyen skal holde en pressekonferanse om energi tidlig onsdag ettermiddag. Det skjer to dager før EUs energiministre møtes for å diskutere kraftmarkedet.

EU-toppen har tidligere sagt at kommisjonen jobber med en «strukturell reform» og vurderer å gripe inn i energimarkedet. (NTB)

Norge bør gjøre som Sverige og Finland og stille med statlige garantier for å hindre kollaps i kraftmarkedet hvis det blir behov for det, mener Energi Norge.

– Det er viktig at norske myndigheter kan gå raskt inn med statlige garantier ved behov, slik Sverige og Finland har varslet at de vil gjøre, sier administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge i en kommentar til NTB.

Søndag la Finland fram en gigantisk garantiordning på 10 milliarder euro for å hindre kollaps i kraftmarkedet. Sverige varslet fredag lignende garantier verdt flere hundre milliarder kroner. Energikrisen gjør at selv solide selskaper er i fare for å kollapse, advarer svenske og finske eksperter.

– Dette kan bli et problem for aktører i det norske kraftmarkedet også. Vi har bedt våre medlemsbedrifter kontakte Olje- og energidepartementet direkte dersom de har problemer med å stille garantier på Nasdaq Clearing, sier Kroepelien. (NTB)