— Men de har utfordringer knyttet til alderssammensetning i kundemassen, lønnsomhets- og kapitalkrav, samt til teknologiens ubønnhørlige fremmarsj. Tenk bare på DNBs 24-timersservice! lød det fra professor Mersland onsdag morgen. Han var først i ilden da Handelshøyskolen ved UiA avholdt årets første frokostseminar. Tema: Hva er fremtiden for de små sparebankene på Sørlandet?

50- 60 mennesker hadde trosset vinterværet og funnet veien til seminaret. Mange av dem var bankfolk - fra små, mellomstore og ganske store banker.

50-60 mennesker hadde møtt opp til frokostmøtet på Handelshøyskolen. Mange av dem var bankfolk. Foto: Rune Øidne Reinertsen

Innskuddsrente mot null— Sørlandet er godt forspent med sparebanker. De fleste av dem er solide og har så store innskudd at det dekker store deler av utlånene. Men jeg lurer på hva som vil skje når innskuddsrenten nærmer seg null. Min spådom er at kundene i de lokale sparebankene vil være mer lojale enn hva de store forretningsbankene kommer til å oppleve, sa professor Mersland.

Han svingte innom myndighetenes skjerpede egenkapitalkrav, og hvordan de påvirker bankenes appetitt på forskjellige kundekategorier.

— Alt som binder opp mye egenkapital, så som næringslån og rammelån, prioriteres ned. Inn kommer mer boliglån, forklarte Mersland.

Hele bankvesenet har vokst kraftig siden bankkrisen tok slutt. Da UiA-professoren satte kurvene i sammenheng med boligpris- og befolkningsvekst, viste de seg imidlertid å være mindre heftige.

— Igjen: Alderssammensetningen blant kundene er et problem for mange sparebanker. De har glemt ungdommen, innflytterne og våre nye landsmenn, formanet Roy Mersland.

- Som humla

Andre og siste foredragsholder var Vidar Skaaland, relativt fersk sjef for Søgne og Greipstad Sparebank.

— Sparebanker er eierløse og ligger tett opp mot stiftesler i sin natur. Fremover må de formes så de passer inn i det digitale skiftet. Vi skal være sikre, uavhengige og bidra til verdiskaping i våre respektive lokalsamfunn. Og vi er som humla, som egentlig ikke skulle kunne fly; vi har ikke dårligere kapitalavkastning enn forretningsbankene, fremholdt Skaaland.

Risikospredning

En liten spørsmåls- og diskusjonsrunde ble det også.

— Hva med risikospredning når «vår bank» i bygda forventes å støtte opp om et eller annet risikabelt og kapitalkrevende prosjekt? spurte eks-banksjef Terje With Andersen.

— Lovverket regulerer hvor mye en bank kan låne ut til én kunde eller ett prosjekt. Vi for vår del har interne regler som er strengere, svarte Vidar Skaaland.

At det ikke mangler eksempler på at det allikevel har gått galt, la hverken Mersland eller Skaaland skjul på - jevnfør Kvinesdal Sparebanks Utsikten-eskapader og banksjefen i Vegårshei Sparebank som ble dømt for økonomisk utroskap.

— Men eksemplene på at det går godt, er langt flere. Nøkkelen er å ha de rette menneskene rundt styrebordet, sa Roy Mersland.

Anne-Grethe Sund er sjef for Lillesands Sparebank, Kenneth Engedal er hennes motstykke i Spareskillingsbanken. Det var tydelig at de hadde mye å diskutere i pausen. Foto: Rune Øidne Reinertsen

Selvstendig siden 1852 — slik skal det fortsette- Vi har hatt Roy Mersland som foredragsholder på styreseminarer; vi er opptatt av å utvikle banken. Og ja, jeg kjenner igjen mye av det han sier fra vår egen bank, sa Lillesands Sparebanks sjef Anne-Grethe Sund til Fædrelandsvennens utsendte da frokostseminaret på Handelshøyskolen ved UiA var over.

Lillesands Sparebank ble stiftet i 1852 og banksjefen har ingen planer om å gi opp selvstendigheten.

— Vi har styrket kompetansen på næringsliv og tar markedsandeler. Vi følger med på den digitale utviklingen og satser bevisst på styrken som ligger i god rådgivning, men begge deler koster jo, erkjente Anne-Grete Sund.

— Alderssammensetning?

— Vi har lenge jobbet målbevisst mot yngre kundegrupper og ser at det gir resultater. Få nå forresten med at Lillesands Sparebank er veldig solid!