Luften er tett, det stinker urin fra noen bøtter som brukes som toalett. Taket er delvis sammenrast. Gryter, panner og tomme blikkbokser ligger strødd i et hjørne der det brenner et bål. Det gjørmete gulvet er fullt av skitne og hullete madrasser.

Les reportasjen: Brutte løfter for Italias tomatslaver

Her bor den papirløse tomatplukkeren Diallo Mamaro (44). Han har jobbet i tomatbransjen i en årrekke. Han får luselønn og har aldri hatt arbeidskontrakt, til tross for at han kan faget svært godt.

— Jeg pleier å operere innhøstingsmaskinene. Likevel behandler de meg som en slave.

Aftenposten intervjuer flere andre tomatarbeidere som forteller det samme, men ingen tør stå frem.

Ifølge en rapport som Initiativ for etisk handel (IEH) har utarbeidet, hevdes det at tomatarbeiderne ikke utnyttes når man bruker slike innhøstingsmaskiner. REMA 1000, Coop, NorgesGruppen, Ica og Bama har innledet et samarbeid med Fellesforbundet og Virke for å bedre forholdene i den italienske tomatbransjen. IEH koordinerer og leder prosjektet.

Rapporten er laget etter en kartleggingstur som prosjektgruppen gjennomførte i Italia i fjor. Der heter det at forholdene for plukkerne er ille, men at problemet er begrenset til gårder der man høster tomater for hånd. Når man bruker maskiner, så er det faglært italiensk arbeidskraft med kontrakt og skikkelige lønnsforhold. I nord høstes alle tomatene med maskiner. I sør blir en femtedel høstet manuelt, resten med maskiner, står det i rapporten.

— Utnyttes like mye

Italienske fagforeninger gir imidlertid et helt annet bilde av situasjonen. I 2012-sesongen ble kun 30 prosent av tomatene i Sør-Italia høstet inn maskinelt. Prosessindustrien betalte 2 eurocent mer pr. kilo for tomater som var plukket for hånd. Årsaken er at tomatene da er renere, og det er mindre jobb med å vaske dem.

— Arbeidsforholdene er like dårlige når man bruker maskiner. Svært mange migranter jobber med maskiner. Lønnen er like dårlig, de blir utnyttet like mye, fremholder fagforeningslederen DanieleCalamita.

Han peker på at samtlige bønder, også de som har stor maskinpark, bruker manuelle arbeidslag med jevne mellomrom. Maskinene kan ikke brukes i flere typer jordsmonn eller til visse typer tomater. Når det har regnet, må man vente i flere dager før maskinene kan brukes. Da henter bøndene alltid inn plukkerne.

Aftenposten har ikke undersøkt forholdene i tomatbransjen i Nord-Italia, men flere italienske medier og forskningsinstitutter har dokumentert grov utnyttelse av – og elendige arbeidsforhold for – migrantarbeiderne også der.

Les også: Føler seg misbrukt av Norgesgruppen

Mellommenn utgjør «omdømmerisiko»

Et stort problem er bruken av såkalte caporali – mellommenn – som utnytter arbeiderne.

I den norske rapporten påstås det at dette er et «begrenset fenomen», men det innrømmes at det finnes og at det derfor representerer en «omdømmerisiko» for dagligvarekjedene.

Bruken av caporali er blitt forbudt, men ifølge statsadvokaten i Lecce, Valeria Mignone, er det likevel svært utbredt. Det samme bekrefter fagforeningene.

Mye av rapporten er basert på en presentasjon som en italiensk produsentforening holdt for nordmennene da de var i Italia.

Skjønnmaler?

— Hvordan kan dere lage en rapport om forholdene i tomatbransjen basert på kun én kilde?

— Vi har vært åpne om hvilke kilder vi har brukt, men vi skulle gjerne hatt informasjon fra flere, sier IEH-medarbeider Ole Henning Sommerfelt.

— Vi anerkjenner at det er store problemer og at det kommer forskjellig informasjon fra ulike kilder. Vår oppgave er å ta tak i de utfordringene som er. Vårt mål er å få på plass bedre systemer og mekanismer i Italia som kan bidra til forbedringer på lengre sikt.

Han synes det er fint å få frem slik tilleggsinformasjon som kan styrke forståelsen av situasjonen.

— Vi skulle gjerne hatt informasjon om det faktiske omfanget av papirløse innvandrere involvert i innhøstingen, gjerne fordelt på type arbeid som utføres. Siden dette er svart arbeid faller det, så langt vi vet, utenfor offisielle statistikker.

Mamaro blir oppgitt da Aftenposten forteller om den norske rapporten.

— De ønsker bare å renvaske egne produkter. De bryr seg ikke om hvordan vi har det.