En betydelig økning i det totale antallet søkere, og markante økninger i søkningen til helsefag, økonomi og administrasjon og teknologi— og realfagsstudier preger søkertallene til høyere utdanning de senere årene.
Helsefagene beholder plassen som det mest populære fagfeltet å søke seg inn i. Men teknologi- og realfagsstudiene, samt økonomi- og administrasjonsstudier har også opplevd en betydelig søkervekst.
Underskudd på lærere og helsearbeidere
Helsefagene — som i grafen over blant annet inkluderer medisin, sykepleie og sosionom-fag - opplever vekst i slike perioder fordi mange trekker mot det offentlige når arbeidsmarkedet er hardere. Det mener Terje Næss, forsker ved NIFU, Nordisk institutt for utdanningsstudier.- Vi ser det både på tilstrømningen til helsefag og lærerutdanninger. Dersom arbeidsmarkedet bedrer seg er det ikke usannsynlig at søkningen dit også avtar, sier han.
Men det vil ikke nødvendigvis være så lurt. I følge Statistisk sentralbyrås beregninger av hvilke yrkesgrupper samfunnet vil ha størst behov for i fremtiden, kommer nettopp helsefag og lærere godt ut. Det ser verre ut for studenter som velger økonomiske- og administrative fag.
Fremskrivningen anslår at det i 2025 vil være:
Underskudd på i underkant av 40 000 lærere med kort høyere utdanning.
Underskudd på rundt 35 000 personer innen pleie- og omsorgsfag.
Overskudd på rundt 60 000 utdannede med utdanning innen økonomiske og administrative fag.
- Studentene tilpasser seg
Næss mener imidlertid at potensielle studenter er raske med å tilpasse seg signaler fra bransjen.
— Økningen i søkere til økonomi og administrasjon kan skyldes den store utbygningen i kapasiteten. Men vi ser at søkerne er ganske raske til å tilpasse seg signalene de får fra bransjen, sier han.
— Nedgang i søkere til for eksempel mediefag henger antagelig sammen med medieoppslag om dårlige tider i bransjen.
Jus mest populært i fjor
Selv om det samlet sett er helsefagene som har flest søkere til feltet, var det i 2014 jus ved Universitetet i Oslo som var det mest populære studiet, med 2115 søkere. Dernest fulgte siviløkonomstudiet ved Norges Handelshøyskole. Totalt søkte 120 000 personer høyere utdanning i fjor.
— Mye av den store økningen i søkertall de siste årene har sammenheng med dårligere arbeidsmarked. Når arbeidsmarkedet er tøffere er det flere som søker seg til høyere utdanning, sier Næss.
Han har fulgt søkertallsutviklingen siden 2000, og begrunner en del av veksten med arbeidsmarkedet, større ungdomskull, og en aktiv utdanningspolitikk.
— Når arbeidsmarkedet bedrer seg og veksten i ungdomskullene avtar, kommer nok også veksten i søkertallene til høyere utdanning til å gå ned, sier han.
Det er datatrøbbel overalt. Lær deg koden, Erna Solberg!