Torsdag la Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) frem nye anslag for strømprisene.
Får de rett, må nordmenn vente seg dyrere strøm i tiårene fremover enn det som var vanlig frem til 2021. Det vil merkes på lommeboken.
NVE venter en gjennomsnittlig strømpris i Norge på 80 øre kilowattimen i 2030, utenom nettleie og avgifter. Årsaken er høyere priser på gass og CO₂-kvoter i Europa, og forventninger om svakere kraftoverskudd i Norge.
De understreker samtidig at anslagene er usikre.
Leder Truls Gulowsen i Naturvernforbundet var til stede da NVE la frem sine prisanslag under Energidagene på Fornebu torsdag.
– 80 øre, det syns jeg er helt realistisk, og helt fornuftig. Det er ikke noen grunn til at verdens rikeste land skal ha verdens laveste strømpriser i all evighet, sier Gulowsen til E24.
– Sunt
– Det blir dyrt for folk, og det blir frustrasjon?
– Det blir dyrt for folk, og folk bør innrette seg allerede nå med at tiden med sløsing med verdens billigste strøm, den er over. Det er sunt for det norske folk, norsk natur og norsk økonomi på sikt, sier Gulowsen.
– Det blir en overgang, men man kan regne med at energisparetiltak vil være mye mer lønnsomme. Det er fint å få en forutsigbar horisont om at det ikke bare lønner seg i år, men også på sikt, fordi strømprisene vil bli høyere.
– Ikke alle har råd til slike tiltak?
– Vi vil jo ha mye bedre støtteordninger. Både penger over statsbudsjettet og over nettleien for å utløse lønnsomme effektiviseringstiltak, sier Gulowsen.
Han etterlyser blant annet støtteordninger og krav til systematisk oppgradering av bygningsmassen, slik at man får utløst tiltak på kort sikt.
– Skaper stor bekymring
Energipolitisk rådgiver Linda Ørstavik Öberg i forbrukerorganisasjonen Huseierne liker ikke at strømprisene skal holde seg oppe, etter noen år med uvanlig høye priser.
– Disse nye anslagene fra NVE bidrar til den usikkerheten mange føler på, man vet ikke helt hva strømprisen vil bli fremover. Dette skaper stor bekymring for husholdningene, sier Öberg til E24.
Det har vært en periode med generelt høy prisvekst. Strømpris er den aller største bekymringen for husholdningene, ifølge undersøkelser Huseierne har gjort. Usikkerheten gjør det vanskelig å planlegge, ifølge Öberg.
– Mange ser ut til å tro at høyere strømpriser vil bidra til mer energieffektivisering av seg selv. Men i en dyrtid er det vanskelig for mange å investere i sparetiltak eller solceller og andre grønne tiltak, sier hun.
– Derfor mener vi at det er viktig med tiltak som momsfradrag på vinduer og isolasjonsmateriale, og tilskudd til varmepumper. Da kunne man hjulpet flere både med å dempe forbruket og spare penger.
– Har advart
Leder Frode Alfheim i fagforeningen Industri Energi er bekymret over retningen på strømprisene. En snittpris på 80 øre kilowattimen er rundt det dobbelte av det som var normalt i perioden 2000–2020.
– Vi har i flere runder advart mot høye strømpriser ved å koble oss for tett opp mot kontinentet. Da får du den prissmitten vi har advart mot, og som plager NO2-området kraftigst akkurat nå, sier Alfheim.
Han ønsker å bevare prosessindustrien i Norge, og etterlyser tre ting.
– Overskudd på kraft, konkurransedyktige kraftpriser og konkurransedyktige rammevilkår.
NVE venter høye priser på gass og CO₂ i Europa. Det er bra for norsk gassindustri at Europa trenger norsk gass, påpeker Alfheim. Men prosessindustrien er avhengig av billig kraft.
– Svaret på disse utfordringene for Norge må være å bygge ut mer kraft og mer nett for å gjøre oss mer robuste. Uten rikelig med krafttilgang får man dyrere kraft, sier han.
– Viser alvoret
Heller ikke leder Bård Folke Fredriksen i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) ser frem til varig høye strømpriser.
– Det viser alvoret i situasjonen, og at kraftsituasjonen blir veldig anstrengt. Det krever at myndighetene for alvor prioriterer energieffektivisering av bygg, sier Fredriksen til E24.
– NVE peker både på tiltak som energieffektivisering, som kan kreve milliarder i statsstøtte, og kraftutbygging som krever naturinngrep. Må vi i stedet bare venne oss til dyr strøm?
– Nei, det syns jeg ikke vi skal gjøre, sier Fredriksen.
– Så høye strømpriser vil gjøre det helt nødvendig at strømstøtten fortsetter. Likevel er det bare en måte å lindre de høye prisene på, og ikke gi incentiver til lavere strømforbruk. Derfor må vi samtidig sette gass på energieffektivisering og selvfølgelig også utbygging av ny kraft, selv om det tar lengre tid.
– Høyere enn det vi var vant med
NVEs prisanslag for 2030 er lavere enn fjorårets sjokkpriser, men høyere enn nivået før energikrisen de siste årene.
I perioden mellom 2000 og 2020 lå prisen med noen få unntak på 20–40 øre kilowattimen. Dette tallet gjelder strømprisen utenom nettleie og avgifter.
Frem mot 2040 venter NVE at snittprisen vil falle til rundt 50 øre kilowattimen, fordi kraftproduksjonen etter hvert øker. Men dette er fortsatt en høyere pris enn det nordmenn har vært vant til frem til nå.
– Vi forventer at kraftprisen i 2030 vil være høyere enn det vi var vant med før 2021. Det er basert på en forventning om høye gass- og CO₂-priser og en svakere norsk kraftbalanse, sier NVE-sjef Kjetil Lund.
– Svakere kraftbalanse betyr mer import av kraft, og da vil høye strømpriser i landene rundt oss presse de norske strømprisene oppover. Vi vil nok både få perioder med svært høye priser og perioder med priskollaps, sier Lund.