– Prisveksten fortsetter å være høy, og øker igjen etter en viss nedgang i august. Vi må tilbake til juni 1988 for å finne høyere tolvmånedersvekst, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB.
Inflasjonen målt ved konsumprisindeksen (KPI) stiger til 6,9 prosent i september i år fra samme tid i fjor, viser fersk statistikk fra SSB.
På forhånd var det ventet at den skulle dempe seg til 6,2 prosent fra 6,5 prosent måneden før, ifølge Bloomberg.
Uten strømstøtteordningen ville inflasjonen imidlertid vært på 9,9 prosent i september.
Kjerneinflasjonen, det vil si prisveksten utenom strøm og avgiftsendringer, stiger til ny rekord på 5,3 prosent, mot ventet 5,0 prosent fra 4,7 prosent måneden før. Det er denne Norges Bank setter renten etter.
– Dette er veldig høye tall. Prisveksten uten energivarer har økt måned for måned det siste halvåret, og nå øker den ytterligere fra et allerede høyt nivå, sier Kristiansen.
Bred prisoppgang
Oppgangen kommer av en sterkere vekst i prisene på blant annet matvarer, klær og bøker den siste måneden sammenlignet med veksten i samme periode i fjor.
– De fleste varer og tjenester går opp i pris, og mange av dem går i tillegg opp mer enn før. Det er uvanlig få varer og tjenester som går ned i pris og demper prisveksten, sier Kristiansen.
Matprisene pleier å gå litt ned fra august til september, men i år var de uendret. Dermed stiger matprisene 11,9 prosent fra samme tid i fjor. Det er den høyeste veksten i matpriser siden starten av 1980-tallet, ifølge SSB.
Fra august til september steg prisene på elektrisitet inkludert nettleie med 10,5 prosent, og prisene var med dette 16,7 prosent høyere i september i år enn med september i fjor.
Husleie, som er en viktig komponent i KPI, og også brukes til å måle utviklingen i bokostnadene for de som ikke eier sin egen bolig.
– De siste månedene har vi sett en sterkere oppgang i husleiene enn vanlig. En av grunnene kan være at vi nå har hatt en høy vekst i KPI over lengre tid, og mange husleiekontrakter justeres i henhold til KPI-veksten, sier Kristiansen.
Tolvmånedersendringen i betalt husleie har gått gradvis opp fra i underkant av 1,5 prosent for ett år siden til 2,5 prosent i september.
Øker risiko for dobbeltheving
Handelsbankens sjeføkonom Marius Gonsholt Hov påpeker at inflasjonen er «signifikant høyere enn ventet».
– Basecase er at Norges Bank hever med 0,25 prosentpoeng i november, men dette øker risken for 0,50 prosentpoeng, skriver han i en kommentar.
Normalt endrer Norges Bank renten med 0,25 prosentpoeng om gangen, så en endring på 0,50 prosentpoeng kalles en «dobbel» heving.
I august hevet banken nok en gang renten med dobbelt så mye som vanlig til 2,25 prosent og varslet ny heving i november.
Før dagens tall sa Hov at det skal en enorm inflasjonsoverraskelse til før Norges Bank endrer renteplanene sine.
– Omslaget er her
Den unormalt høye inflasjonen i kjølvannet av pandemien og krigen i Ukraina ligger bak den kraftige renteoppgangen fra Norges Bank de siste månedene.
Når inflasjonen overstiger målet på to prosent over tid, taler det for å heve renten, slik at pengebruken strammes inn og prisene kommer ned.
Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets minner om at effekten av renteøkningene og inflasjonen etter hvert vil slå inn.
DNB snur
Banken sendte mandag ettermiddag ut en renteprognose hvor de forventer en renteheving på 0,5 prosentpoeng i november. Tidligere i dag sa sjeføkonom Kjersti Haugland at hun forventet en «normal renteheving» på 0,25 prosentpoeng.
– Inflasjonstallene i dag og BNP-tallene i forrige uke trekker i retning av kraftigere hevinger, men jeg tror Norges Bank uansett vil klare å kjøle ned økonomien med hevinger på 0,25 prosentpoeng på de to neste møtene, sa hun til E24.
– Virkning på økonomien vil komme med et visst tidsetterslep. Jeg tro omslaget i negativt retning i norsk økonomi er her, la hun til.
Nå har DNB og Haugland snudd. I prognosen skriver banken at «høyere inflasjon øker risikoen for at Norges Bank hever styringsrenten mer enn forutsatt». Videre står det at DNB forventer en renteheving på 0,25 prosentpoeng i desember og januar.
Nordea Markets holder enn så lenge på sitt syn om at Norges Bank vil heve renten med 0,25 prosentpoeng på de to neste møtene i november og desember, skriver seniorstrateg Dane Cekov i en oppdatering.
Samtidig skriver Nordea-økonomen at fortsatt høy kjerneinflasjon kan føre til en renteheving på 0,5 prosentpoeng før nyttår.
– Dette kan særlig skje hvis registrerte arbeidsledighet holder seg stabil på dagens lave nivå og ikke stiger i tråd med Norges Banks syn i månedene som kommer, skriver Cekov.