Livet på toppen er en fast intervjuserie i Aftenpostens økonomimagasin hver søndag. Se tidligere intervjuer og toppledernes ledertips nederst.

— Du forvalter pensjonsrettighetene til en million nordmenn og har jobbet i offentlig sektor i hele ditt liv. Hva har gjort deg til den lederen du er i dag?

— Jeg jobbet mine ti første år på en ungdomsinstitusjon. Å lede en gruppe med tøffe utagerende 15-16-åringer som utfordrer deg hele tiden, gjør at du lærer mye om deg selv. Blant annet fordi jeg har stått i livstruende situasjoner. Da blir jeg kald, jeg klarer å bearbeide informasjonen jeg har, se den i sammenheng med situasjonen vi står i og vurdere hvordan jeg skal agere.

- Du blir kald, men ikke stiv av skrekk?

— Ja. For meg er ledelse å vite når man skal agere, og når man ikke skal gjøre noe. Jeg er opptatt av å delegere, å bruke de ansattes kunnskap for å oppnå mest mulig. Men når det smeller, da er det viktig at lederen trår frem. Det tror jeg at jeg er god på.

- Og det lærte du av de utagerende ungdommene?

— Det er alltid en hårfin balanse når du står i kriser. Hvor mye tid har man til å gjøre vurderinger? Jeg fikk mye øvelse og vet nå at jeg tenker klart i tøffe situasjoner. Det gir en trygghet når jeg vet at jeg leser situasjonen godt, bruker kunnskapen jeg har og bearbeider informasjon nok til å ta beslutninger – eller ikke ta dem.

- Hvis det er en hårfin balanse høres det ut som det er lett å trå feil. Hvilke feil gjør du?

— Jeg gjør feil hele tiden. Å være leder er ingen dans på roser. Jeg må ha såpass selvinnsikt at jeg innser at jeg gjør feil, og jeg må ha lyst til å bli bedre. Jeg kunne ikke ha jobbet ti år med disse ungdommene hvis jeg ikke trodde det var mulig å endre et menneske. Derfor har jeg et eget treningsprogram for å endre meg selv.

- Treningsprogram?

— Ja. Jeg trener på å bli en bedre leder. Den dagen jeg ikke endrer meg lenger, da er det på tide å si opp jobben. Jeg liker utvikling og endring og tror at en person eller et selskap som ikke endrer seg, de er ferdig.

- Hva står på treningsprogrammet ditt nå?

— Jeg skal bli bedre til å lytte.

- Hvordan trener du på det?

— Jeg er avhengig av at folk tør å si hva de mener til meg. Da må jeg ha tillit. For eksempel sa en kollega til meg i et møte forrige uke at "nå parkerte du diskusjonen, Finn". Hun hadde helt rett. Ledere har gjort mye riktig for å komme dit de er og bærer med seg denne selvtilliten. Vi er nok ekstra vanskelige å si ifra til. Derfor trenger jeg tøffe folk rundt meg for å få korrigeringer.

- Hvem har du?

— Jeg har kona. Hun gir meg en helt usminket versjon – i klartekst – av hvordan andre oppfatter meg. Det er veldig viktig for så sterke personligheter som meg. Og jeg er helt avhengig av at kona er tøff mot meg.

- Vi har snakket om personlige egenskaper i dette intervjuet, i tillegg til generell ledelse og karrière. Når vi kommer inn på dine personlige egenskaper, folder du hendene foran brystet og trekker deg tilbake i stolen, mens du resten av tiden slår ut med armene og lener deg mer forover. Synes du det er ubehagelig å snakke om din personlighet?

— Gjør jeg det? Kanskje jeg ikke er så åpen som jeg tilsynelatende tror? Familien sier jeg har et tydelig kroppsspråk, men akkurat det har jeg ikke tenkt over. Jeg er nok mest vant til å være fremoverlent og forsøke å overbevise enn å snakke om meg selv.

- Du virker også veldig rolig og avbalansert, med god kontroll. Hva skal til for å vippe deg av pinnen?

— Jeg ble så forbannet en gang at jeg måtte gå ut av møtet og gå tre runder rundt bygningen før jeg kunne si noe. Da jeg jobbet i etaten for miljørettet helsevern, fikk jeg i et møte uventet beskjed om at jeg måtte kutte en tredjedel av mine ansatte. Det kom som lyn fra klar himmel. Jeg måtte rett og slett gå noen runder før jeg kunne vurdere om jeg skulle gå eller bli i jobben. Jeg ble.

- Blir du ofte så sint?

— Nei, veldig sjelden. Jeg er god til å kontrollere følelsene, tenke meg om før jeg sier noe. Den gangen manglet det dialog mellom meg og mine overordnede. Det var det jeg ble sint for, at det ikke var noen dialog i forkant. Det var et sjokk og kom overraskende på meg. Og det er aldri gøy å si opp medarbeidere. Men noen ganger må det til for å få til den endringen som trengs. Å være leder er ingen dans på roser. Mange dager er tøffe. Da bruker jeg å si at det ikke er noen menneskerett å være leder.

Hver søndag kan du lese om lederes utfordringer og suksesser. Her er noen av de foregående intervjuene i serien "Livet på toppen" og en rekke av ledernes tips.