Prisen på nordsjøolje steg nesten 12 dollar til 71,95 dollar fatet de første sekundene etter at oljehandelen begynte etter helgen natt til mandag norsk tid.

Økningen i futures-prisen på nordsjøolje av Brent-kvalitet tilsvarte nesten 20 prosent. Målt i dollar var dette den største prisøkningen i løpet av én dag siden handelen med denne typen oljekontrakter begynte i 1988, ifølge nyhetsbyrået Bloomberg.

Prisøkningen skyldtes forstyrrelser i oljemarkedet som også hører hjemme i historiebøkene.

Droneangrepene som rammet to oljeanlegg i Saudi-Arabia natt til lørdag, tvang landet til å innstille halvparten av sin oljeproduksjon.

Dermed forsvant umiddelbart 5,7 millioner fat olje per dag fra verdensmarkedet. Bortfallet er det største noen gang, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA).

– Kan ta uker

5,7 millioner fat olje tilsvarer over 5 prosent av verdensproduksjonen. Situasjonen overgår både bortfallet av olje under den islamske revolusjonen i Iran i 1979 og under USAs invasjon av Kuwait i 1990.

Oljeprisen gikk litt ned igjen etter den første kraftige økningen natt til mandag. Etter store svingninger stabiliserte prisen seg på rundt 65 dollar fatet, og mandag kveld hadde den økt til drøyt 67 dollar fatet.

Hvordan utviklingen blir framover, avhenger av hvor lang tid det vil ta å gjenopprette full produksjon i Saudi-Arabia.

– Før hele anlegget er oppe og går igjen snakker vi nok om uker. Det kan legge press på oljeprisen fremover, og vi tror vi kan se nivåer opp mot 70 dollar per fat, mener analytiker Joachim Bernhardsen i Nordea Markets.

Samtidig opplyser en kilde til Wall Street Journal at en betydelig del av produksjonen kan være gjenopprettet allerede mandag.

Bernhardsen tror oljeprisoppgangen kan vise seg å bli midlertidig siden både OPEC-landene og USA har store lagre med olje som kan brukes til å erstatte den tapte produksjonen.

USA anklager Iran

En kraftig prisøkning var ventet etter droneangrepene mot et oljefelt og et prosesseringsanlegg som tilhører Saudi-Arabias statlige oljeselskap Saudi Aramco. Oljeprosesseringsanlegget i Buqyaq er det største i sitt slag i verden.

Angrepene utløste eksplosjoner og store branner.

Houthi-opprørerne i Jemen har sagt at det var de som utførte droneangrepene. De jemenittiske opprørerne har ligget i krig mot en internasjonal koalisjon ledet av Saudi-Arabia siden 2015.

USAs utenriksminister Mike Pompeo mener Iran sto bak oljeangrepene. En saudiarabisk militærtalsmann sa mandag at etterforskningen så langt tyder på at iranske våpen ble brukt i angrepene.

På Twitter skriver president Donald Trump at USA vet hvem som trolig er den skyldige. Han skriver at USA er «locked and loaded» og antyder dermed at han er klar for et eventuelt gjengjeldelsesangrep.

Vil ikke møtes

Regjeringen i Iran har avvist de amerikanske anklagene. En talsmann for det iranske utenriksdepartementet har kalt anklagene «uforståelige og meningsløse».

Samtidig har Det hvite hus gjort det klart at Trump fortsatt er interessert i et møte med Irans president Hassan Rouhani.

Myndighetene i Iran gjentok mandag at det foreløpig ikke er aktuelt med et slikt møte. Forholdet mellom USA og Iran har vært svært spent etter at USA trakk seg fra den internasjonale avtalen om det iranske atomprogrammet og Iran ble anklaget for sabotasje mot oljetankere.

I Norge førte den voldsomme oljeprisoppgangen natt til mandag til en sterk oppgang også for oljeaksjer. Equinor-aksjen endte opp drøyt 4 prosent i mandagens handel. Samtidig styrket krona seg mot både euro og dollar.

Selv om økende oljepris er bra for norsk økonomi på kort sikt, er sjeføkonom Øystein Dørum i NHO bekymret for konsekvensen på sikt.

– Det er positivt når oljeprisen stiger som følge av økt etterspørsel, men ikke når det skjer som en konsekvens av et terrorangrep. Nå har vi et globalt bilde som preges av spenninger, uro og handelskrig mellom Kina og USA, sier han til NTB.