– Å bli mer synlige har vært en bevisst satsing. Vi legger vekt på å prioritere områder som vi vet har stor betydning for forbrukerne, sier Christine Meyer, direktør i Konkurransetilsynet.
Tirsdag gjennomførte tilsynet razzia hos fire av de største norske forlagene. Aksjonen var den siste i en rekke av konkurransesaker som har fått betydelig medieoppmerksomhet den siste tiden.
Tilsynet gransker også norske tilbydere av boliglån, leverandører av mobiltjenester, butikker på norske flyplasser og drivstoffpriser på bensinstasjoner.
I tillegg har de satt ned foten for en samarbeidsavtale mellom dagligvaregiganten NorgesGruppen og Ica.
– At så mange saker kommer på en gang, er litt tilfeldig, men det er også et resultat av et systematisk arbeid fra vår side. Vi har høyere aktivitet nå og er mer åpne om det vi gjør enn før. Vi ønsker å fremstå som en tydelig vaktbikkje.
– Har strukket ressursene langt
Meyer sier tilsynet blant annet har fått opp effektiviteten og bedret rekrutteringen.
– Risikerer dere ikke å kjempe på for mange fronter?
– Det er krevende for oss å være så aktive – vi har strukket ressursene langt og lenger enn langt. Samtidig prioriterer vi hardt. Særlig etterforskningssaker tar store ressurser, og vi prøver å få inn tid til andre saker, som markedsundersøkelser, innimellom.
Tilsynet får inn saker gjennom varslere, tips, klager fra konkurrenter, søknader om amnesti og ved at de selv setter i gang etterforskning.
– Har dere mulighet til å granske alle tipsene dere har ønske om?
– Vi vurderer hvor godt hold det er i dem, og er det grove brudd på konkurranseloven, vil vi gå videre med det.
– Men trenger dere større ressurser for å granske alt dere ønsker å se på?
– Ja, vi skulle gjerne hatt mer ressurser til å jobbe med alle oppgavene vi har, ikke minst til etterforskning.
– Sverige bedre enn Norge
Meyer etterlyser en større forståelse blant nordmenn for hvorfor det er viktig med konkurranse.
– Vi trenger en mentalitetsendring i Norge. Økt konkurranse er et viktig og billig virkemiddel for å øke produktiviteten og for å gi bedrifter de rette incentivene. Gevinstene ved økt konkurranse er betydelige, men dette sitter ikke dypt nok i oss. Ofte veier andre hensyn tyngre.
– Er Norge et land hvor spesielt mange markeder preges av svak konkurranse?
– Det er vanskelig å svare på dette generelt, men ser vi til Sverige, er det tydelig at de har vært mer opptatt av å slippe til konkurranse enn vi har vært. Sverige har nå hatt to omfattende gjennomganger av reguleringer som hemmer konkurransen. Den svenske regjeringen har vært opptatt av dette og gitt det svenske konkurransetilsynet nye fullmakter.
Meyer peker på at Norge tradisjonelt har hatt flere sektorer med unntak fra konkurransereglene.
– Dette gjelder først og fremst landbruk og bokbransjen. I tillegg er konkurranseloven krevende å håndheve i offentlig sektor, blant annet fordi tilbud av tjenester og myndighetsutøvelse blandes sammen. Det er også en rekke reguleringer i privat sektor som er med på å hemme konkurransen i blant annet finansbransjen og i bygg— og anleggsbransjen.
– Finnes det bransjer i Norge med god konkurranse?
– Mmm, det er et vanskelig spørsmål, vi er jo mest opptatt av bransjer hvor konkurransen ikke fungerer så godt. Men ofte er konkurransen god i markeder med mange internasjonale aktører, slik som bankmarkedet for store selskaper. I tillegg synes konkurransen å være god blant norske strømleverandører og i oppdrettsbransjen.