Libanesisk investeringsselskap tar over Telenors mobilvirksomhet i Myanmar

Telenor skal selge mobilvirksomheten i Myanmar med milliardtap til investeringsselskapet M1 Group, som har tilknytning til militærregimet i landet.

Bak M1 Group står Libanons rikeste familie. Brødrene Najib og Taha Mikati har bygget opp et investeringsimperium i Midtøsten, Vest-Afrika og Europa, skriver Dagens Næringsliv.

Gruppen har tidligere investert i Myanmar. Ifølge en FN-rapport fra 2019 er M1 Group et av selskapene som militæret i Myanmar har økonomiske interesser med via selskapet Mytel. Den britiske Burmakomiteen har også plassert M1 Group på sin «dirty list» som samarbeider med militæret.

Libanon er regnet som et av verdens mest korrupte land. På Transparency Internationals liste er landet på plass nummer 149, 12 plasser bak Myanmar.

Selger med milliardtap

Avtalen har en samlet verdi på ca. 900 millioner kroner, hvorav 470 millioner betales over fem år, skriver Telenor i en børsmelding.

4. mai kunngjorde selskapet at de ville skrive ned Telenor Myanmar. Det var et regnskapsmessig tap på 6,5 milliarder kroner. 2. juli var situasjonen blitt såpass ille at selskapet erklærte at de vurderte mulighetene for å selge seg ut.

Konsernsjef Sigve Brekke i Telenor forteller at selskapet har vurdert alle muligheter og kommet fram til at salg er den beste mulige løsningen i situasjonen.

– Situasjonen i Myanmar har de siste månedene blitt stadig mer utfordrende for Telenor knyttet til sikkerhet for våre ansatte, regulatoriske forhold og god forretningspraksis, sier Brekke i børsmeldingen.

Telenor selger virksomheten med et tap på 1,2 milliarder kroner, ifølge NRK.

Ekspert: Telenor har et moralsk ansvar

Professor Stein Tønnesson ved Fredsforskningsinstituttet Prio er kritisk til salget og mener Telenor har et ansvar for å selge videre til et selskap som kan videreføre arbeidet uten korrupsjon.

– Når Telenor nå selger seg ut, så overlater de det moralske problemet til et selskap som sannsynligvis ikke har like store betenkeligheter med å rette seg etter myndighetenes pålegg, sier han til NRK.

Telenor er sterkt verdsatt i landet, særlig blant demokratiaktivister som har ansett dem som det mest pålitelige av de fire telekomleverandørene i Myanmar. Tønnesson hadde derfor håpet at selskapet kunne fortsette, men sier også at de har vært i en vanskelig situasjon.

– Telenor har blitt utsatt for et press for å levere persondata til myndighetene, som et ledd i militærmaktenes overvåking. Det har påført Telenor noen fryktelige dilemmaer, sier Tønnesson.

Tapsprosjekt

Telenors mobilvirksomhet i Myanmar har blitt vanskeligere de siste månedene, særlig etter militærkuppet i landet 1. februar. Militæret tok makten fra de folkevalgte, noe som skapte stor uro. Mer enn 881 personer er drept, og det er tatt mer enn 5.000 politiske fanger, ifølge organisasjonen AAPP , som jobber for politiske fangers rettigheter.

Det er fortsatt stor uro og mange demonstrasjoner i landet.

Kort tid etter kuppet ble Telenor og andre telekomselskaper tvunget til å stenge nettet og blokkere tilgangen til sosiale medier, som har vært et viktig verktøy for protestbevegelsen.

Tvunget til å gi fra seg persondata

Tidligere denne uka meldte det danske mediet Danwatch at Telenor er blitt tvunget til å gi militærregimet tilgang til brukerdata, som adresser og anropshistorikk. Telenor selv har ikke kommentert dette.

Det var et uttalt mål for Telenor å bidra til landets fortsatte økonomiske og demokratiske utvikling da de gikk inn i landet.

Til sammen har Telenor bidratt med 5,3 milliarder kroner til Telenor Myanmar siden driften begynte i 2013. Selskapet har gitt 3,2 milliarder kroner i utbytte. Telenor er en av de største operatørene i landet med mer enn 16 millioner kunder.