KVINESDAL: – Man må være frisk for å være syk. Etter tre og et halvt års kamp mot Nav-byråkratiet, sitter jeg igjen med en kasse med brev og rapporter, samt en solid advokatregning. Det er underlig at byråkrater i Oslo som aldri har satt sine bein på et smelteverk, skal kunne fastslå at min sykdom bare i liten grad er forårsaket av arbeidsmiljøet.

Det er fordi han har røykt at 63-åringen ikke får godkjent sin kols som yrkessykdom. Ikke-røykende kolleger som har arbeidet samme sted, har ifølge Martin Egeland fått påvist at kolsen deres er forårsaket av arbeidsmiljøet.

– Ingen storrøyker

– Nav mener jeg har røykt mye mer enn det jeg faktisk har gjort. Dette skyldes at de feilaktig legger til grunn at jeg har røykt like mye gjennom hele livet som det jeg fortalte legen min at jeg gjorde de siste årene før jeg sluttet, sier Martin Egeland.

Fædrelandsvennen treffer 63-åringen hjemme i huset hans, som ligger bare noen få hundre meter fra smelteverket der han, med unntak av fire år ved Rosenberg verft i Stavanger, arbeidet fra 1975 til 2006. Den tidligere så aktive jegeren og friluftsmannen puster tungt, og er på grunn av kols nå i stor grad henvist til et liv i lenestolen.

Lite verneutstyr

Martin Egeland forteller at det i hans tid ved smelteverket aldri var påbudt å bruke støvmaske. Noen ganger var det inne i hallene så mange partikler i lufta at operatørene ikke kunne se lenger enn noen meter foran seg. Det hendte de måtte grave fram verktøyet som var dekket av finkornet støv. Mens det i dag ville blitt brukt industristøvsugere og fullt verneutstyr, måtte Martin Egeland ubeskyttet blåse vekk flere centimeter tykke støvlag med trykkluft.

– Det finkornete støvet trakk inn i huden og var nesten umulig å vaske bort. Det gikk et år etter at jeg hadde sluttet ved bedriften før jeg kunne bruke en hvit skjorte uten at den ble svart på kraven, sier Egeland.

Ikke bitter

Han er ikke bitter på bedriften, der han selv var fagforeningsleder i 15 år. Han legger imidlertid ikke skjul på at han er skuffet over ikke å få godkjent kols som yrkessykdom, og dermed gå glipp av full kompensasjon for tapt arbeidsinntekt.

– Jeg har gjennom et langt yrkesliv gjort min plikt, og da bør jeg også kunne kreve min rett, sier Martin Egeland.

På anmodning fra Nav har Seksjon for arbeidsmedisin ved Sykehuset Telemark kommet med en vurdering av om Egelands kols er forårsaket av hans arbeid. I rapporten heter det at han i sine til sammen 28 år ved smelteverket i perioder har vært høyt, og til delt svært høyt, eksponert for manganholdig støv. Nav har på bakgrunn av utredningen delvis godkjent hans lungesykdom som yrkesrelatert, men ikke i tilstrekkelig grad til at tapte lønnsutbetalinger blir kompensert.

Kols-pålegg

Eramet i Kvinesdal har i likhet med andre smelteverk fått pålegg fra Arbeidstilsynet om å utarbeide egne handlingsplaner for å redusere risikoen for at ansatte skal utvikle kols.

Professor Vidar Søyseth, som i 2011 fikk LHLs kols-pris for sin forskning på yrkesrelatert kols, sier det kan gjøres fradrag i erstatningsutbetalingene fra folketrygden når den syke har røykt. I lov om yrkesskadetrygd som regulerer utbetalinger fra forsikringsselskaper, skal imidlertid ikke røyking vektlegges like sterkt. Han viser til et eksempel der en røykende bartender ble tilkjent yrkesskadeerstatning fordi gjestenes røyking alene kunne vært tilstrekkelig til at hun utviklet lungekreft.

Medisinsk faglig

– Vi kan ikke kommentere enkeltsaker, men generelt er det i all hovedsak slik at våre saksbehandlere legger medisinsk faglige kriterier til grunn. Når det gjelder kols, så kan diagnosene også være svært sammensatte, og da blir det en helhetsvurdering, sier kommunikasjonsrådgiver Paal Pedersen ved Nav i Vest-Agder.