Nordmenn kan vente seg dyr strøm helt frem til 2035, anslår rådgivningsselskapet DNV i rapporten «Energy Transition Norway».
– Vi venter ikke så dyr strøm som det den har vært de siste to årene, men et høyere prisnivå enn før Ukraina-krigen, sier forskningsleder Sverre Alvik i DNV til E24.
– I denne sammenhengen snakker vi om priser på litt under én krone kilowattimen, sier han.
Det er to til tre ganger mer enn det normale prisnivået i årene før 2021.
DNV-rapporten sier at Norge er langt fra å nå klimamålene for 2030 og 2050, blant annet på grunn av mangel på kraft.
Venter kraftunderskudd og dyr strøm
Utsiktene til dyr strøm skyldes ifølge DNV begrenset utbygging av ny kraft, samtidig som strømforbruket skal øke fra husholdninger, industri, transport og elektrifisering av olje- og gassplattformer.
DNV venter kraftunderskudd i Norge fra 2028 til 2032.
– Dette har vi vært bekymret for lenge, sier Norsk Industri-sjef Stein Lier-Hansen i en melding.
– Nå bekreftes det av NVE, Statkraft, Statnett og Energikommisjonen med flere: prognosene om et kraftunderskudd er rett rundt hjørnet, og hastigheten på klimaomstillingen er for lav, legger han til.
Lier-Hansen frykter konsekvensene for industrien. Mange aktører har langsiktige kraftavtaler som må reforhandles med jevne mellomrom.
– Det blir utfordrende for industrien fremover med varierende, uforutsigbare og høyere kraftpriser. Derfor haster det med brede politiske forlik, sier industritoppen.
Lavere strømpris fra 2035
EUs forsterkede omstilling etter Ukraina-krigen trolig vil resultere i at strømprisene både i EU og Norge blir høyere enn de var før, ifølge DNV.
«Det er usannsynlig at norske strømpriser går tilbake til nivåene fra før 2022/23 på mellomlang sikt», skriver selskapet.
Grunnen er at prisen på CO₂-kvoter øker, at Norge henger tettere sammen med det europeiske kraftmarkedet, og at kraftsystemet får økt innslag av varierende strømproduksjon som sol- og vindkraft.
«Først etter 2035 kan markedsprisen nå nivåene fra før krisen, drevet av lavere kostnader for fornybar energi, ny kraftproduksjon og ytterligere dekarbonisering av kraftsektoren på det europeiske kontinentet», skriver DNV.
– Vi tror at vi kommer et stykke ut på 2030-tallet før Norge igjen får et kraftoverskudd. Det må vi ha for å kunne senke prisene, forklarer Alvik.
– Det bygges lite sol- og vindkraft og vannkraft. Fosen-saken må løses før det kan komme noe ny vindkraft på land, den ligger som en klam hånd over andre potensielle utbygginger.
Også NVE jekket nylig opp sine anslag for fremtidige strømpriser, fordi kraftbalansen er ventet å svekkes betydelig.
– Det er krevende
Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) er til stede under presentasjonen av rapporten i Oslo tirsdag.
– Dere sier at vi er for langt unna å nå klimamålene, og det skal jeg være så ærlig og si at ja, det er krevende, sier Vestre.
Mange er kritiske til grønne satsinger som batterifabrikker. Vestres svar på kritikken er å vise til energipolitikken i Europa.
– Har dere ikke fått med dere at EU sier de skal dekarbonisere hele energimarkedet sitt innen 2050? spør han.
Høyres nestleder Tina Bru (H) mener det trengs mer kraft. Hennes regjering pauset behandlingen av vindkraft på land i 2019. Nå ventes det lite ny kraft frem mot 2030.
– Løser vi ikke kraftproblemet kan vi også glemme å snakke om alt det andre. Da trengs det også politisk lederskap, sier Bru.
– Europeisk prisnivå
DNV venter at Norge kan få en årlig nettoimport av strøm på inntil 5 terawattimer (TWh) i perioden mellom 2025 og 2035. De siste 20 årene har Norge i snitt hatt en nettoeksport på 10 TWh, ifølge rapporten.
Fra 2035 venter DNV at Norge igjen vil bli nettoeksportør av strøm.
Et eventuelt kraftunderskudd vil påvirke norske strømpriser, ifølge styreleder Nils Klippenberg i Norsk Industri Elektro og energi.
«Det kan bety at Norge må betale europeisk prisnivå eller mer for strøm», skriver han i rapportens forord.
Norsk Industri mener det trengs mer kraft, og er bekymret for at det nesten ikke kommer noen søknader om vannkraft og landbasert vind.
– Det er konsesjonstørke. Det betyr at det ikke er tilstrekkelige rammebetingelser i dag for at det skal komme i gang, sier Klippenberg under fremleggingen tirsdag.
– Grunn til å være bekymret
Alvik ser grunn til å være bekymret for norsk klimapolitikk, siden målene ikke nås. Manglende kraft kan også bremse ny industri, påpeker han.
– Norsk industri går bra, men vi tiltrekker oss mindre ny, grønn industri enn det vi skulle ønske, fordi mange frykter at vi vil mangle kraft og effekt de neste ti årene.
– Det er mulig å unngå kraftunderskudd ved å droppe klimatiltak og ny industri. Men du mener det har en pris?
– Prisen blir i hvert fall at man ikke når klimamålene. Man kan velge å prioritere kraftoverskudd høyere enn utslippsmål og droppe elektrifisering av olje- og gassektoren. Men det er ikke den løsningen Norge ønsker seg, sier Alvik.